Jeg har begynt å date igjen, og det er én ting jeg ikke vet når jeg skal si: Jeg er 30, har vært på noen dater, men har aldri hatt sex eller vært i et seriøst forhold. Hvis jeg møter en mann og vi liker hverandre, når bør han få vite det?
Det skyldes verken religion eller et moralsk standpunkt. Det har bare ikke skjedd. For meg er det en enkel forklaring, helt til jeg tenker på at mannen jeg møter kanskje tar det for gitt at jeg har erfaring. Jeg føler at det forventes når man er 30. Da blir det opp til meg å si at det ikke stemmer.
Jeg skammer meg egentlig ikke over det. Likevel er det noe annet å si det til en mann jeg håper vil like meg. Jeg er redd for at han skal miste interessen. Og jeg er redd for ikke å være god nok for ham. Når jeg tenker på å fortelle det, begynner jeg også å lure på om jeg kommer til å skuffe ham.
Det er to ulike bekymringer. Han kan synes det er helt greit at jeg mangler erfaring, samtidig som jeg selv er nervøs for å ha sex for første gang. Eller han kan være opptatt av nettopp erfaringen jeg ikke har. Jeg vet ikke hva som ville bety noe for ham, om noe i det hele tatt. Dette er mulige reaksjoner jeg forestiller meg, ikke noe en mann har sagt til meg.
Noen venner mener jeg bare skal la det skje uten å nevne det. De tror ikke en mann nødvendigvis vil merke at jeg aldri har hatt sex, og da slipper jeg den kleine praten. Jeg skjønner fristelsen. Jeg kunne blitt kjent med noen uten at mangelen på erfaring ble det han husket best ved meg. Jeg vil gjerne finne ut om vi liker hverandre, uten å møte opp med en forklaring klar.
Men så tenker jeg på etterpå. Hvis jeg ikke sa noe, og han fikk vite det senere, ville han føle at jeg hadde holdt noe viktig skjult? Kanskje ville han se på det som en privatsak. Kanskje ville han ønske at han hadde visst det før vi hadde sex. At vennene mine tror han ikke ville merke noe, sier lite om hvordan han ville oppleve å få vite det i etterkant.
Tidspunktet gjør også en forskjell. Sier jeg det veldig tidlig, kan det føles som om jeg tar et mulig forhold mer på forskudd enn jeg ønsker. Venter jeg til vi er på vei til å ha sex, kan samtalen bli enda mer sårbar. Jeg skulle gjerne vært trygg nok på ham til at det var naturlig å snakke om, uten at han i mellomtiden hadde fått et feil bilde av meg.
Og sex er ikke det eneste jeg mangler erfaring med. Jeg har heller aldri vært i et seriøst forhold. Da måtte jeg også finne ut hvordan det er å bygge et forhold med en mann. Jeg vil ikke at alt det skal handle om den første gangen vi eventuelt har sex.
Foreløpig har jeg begynt å date igjen, uten en bestemt manns reaksjon å forholde meg til. Vennene mine mener jeg kan slippe den kleine samtalen. Selv tenker jeg på hvordan det ville bli om han senere fikk vite noe om meg som han trodde han allerede visste.
