Hun sa opp jobben og blokkerte kollegaen hun hadde datet før vi ble sammen. Jeg hadde ikke bedt henne om noen av delene, og fikk vite det først etterpå. Men jeg var like usikker på om jeg ville være sammen med henne.
Jeg er 30, hun er 28, og vi hadde prøvd å få til noe i et par år. Da vi møttes, bodde hun i Karibia. Tiltrekningen var sterk, og vi hadde begge gode jobber og lignende mål. Hun tok kontakt når hun kom til USA. Jeg hadde lyst til å møte henne, men et avstandsforhold ville jeg ikke gå inn i. Dermed ble det til at jeg trakk meg hver gang.
I fjor tok jeg kontakt igjen. Hun hadde endelig flyttet til USA, så nå lå alt bedre til rette. Men mens vi planla å møtes, oppsto det en akutt situasjon i familien som jeg måtte håndtere i et par måneder. Jeg hadde også latt være å følge opp tidligere, og noen ganger bare sluttet å svare. Hun hadde god grunn til å være sint. Jeg kan ikke skylde alt på omstendighetene.
I år gjorde jeg et nytt forsøk, og hun var villig til å gi oss en sjanse til. Denne gangen gikk det fort framover. Jeg likte henne veldig godt og trodde følelsene var gjensidige. Etter alle gangene det nesten hadde blitt oss, var vi faktisk sammen.
Så fortalte hun om en kollega hun hadde datet før vi begynte å treffes i år. Han var omtrent 24 år eldre enn henne. Jeg hadde opplevd utroskap før, og da var også en kollega inne i bildet. Jeg begynte straks å tenke på det som hadde skjedd den gangen.
Hun hadde ikke vært utro mot noen. Det visste jeg. Likevel klarte jeg ikke å godta at hun hadde valgt å date en så mye eldre mann på jobben. Jeg legger vekt på profesjonalitet, og for meg vitnet det om dårlig dømmekraft. Det var min vurdering av et valg hun hadde tatt før meg. Like fullt forandret det hvordan jeg så på en framtid med henne.
Da hun skjønte hvor sterkt jeg reagerte, sluttet hun i jobben og blokkerte ham. Jeg fikk vite det etterpå. Jeg sa at det ikke hadde vært nødvendig, særlig med arbeidsmarkedet slik det var. Hun hadde gjort en stor endring i livet sitt, mens jeg fortsatt ikke visste om jeg ville være sammen med henne. Jeg hadde ikke noe nytt svik å vise til. Jeg klarte bare ikke å stole på henne.
Det var dessuten mye uavklart framover. Hun leser til eksamenene sine og vet ikke hvor hun vil være neste år. Før hadde jeg vært villig til å være sammen med henne gjennom den tiden og se hvordan det gikk. Nå var den samme usikkerheten vanskeligere å leve med. Jeg beundret fortsatt ambisjonene hennes, men var redd for å satse på noen og føle meg dum igjen.
Hun fortsatte å sende meldinger for å forklare seg. Jeg sa at jeg ikke lenger visste hva jeg ville. Til slutt ba hun om et tydelig svar. Etter alt vi allerede hadde vært gjennom, var det rimelig. Jeg sa at vi burde slutte å treffes og ikke ha kontakt, og at vi kanskje kunne prøve igjen en gang i framtiden.
Selv da jeg gjorde det slutt, holdt jeg muligheten for enda et forsøk åpen. Jeg hadde allerede trukket meg flere ganger. Hun sa at dette hadde vært den siste sjansen hun ville gi meg.
