Til bursdagen min fikk jeg et rosa sett med skrutrekkere og skiftenøkler av mannen jeg treffer. Jeg hadde kjøpt meg en verktøykasse uten helt å vite hva jeg skulle bruke den til. Det hadde han fått med seg. Ingen hadde gitt meg en bursdagsgave på flere år. Det som traff meg, var at han husket akkurat den lille detaljen.
Han hadde hatt en travel dag og problemer med bilen. Jeg foreslo at vi kunne ta middagen en annen dag, men han ville feire sammen med meg. Jeg satte stor pris på det. Samtidig måtte jeg innrømme for meg selv at jeg hadde fått sterkere følelser enn da vi begynte å treffes.
Vi møttes på nettet for rundt to måneder siden. Jeg er 27, han er 41. Jeg var separert fra mannen min, og skilsmissen var underveis. I et innlegg hadde jeg skrevet at jeg ønsket noen å ha uforpliktende sex med, men også noen å være sammen med utenfor senga. Han ønsket en fysisk relasjon uten merkelapper og forventningene som følger med et vanlig forhold. Det passet meg godt da.
På den første middagen snakket vi i fem timer. Noen dager senere hadde vi sex. Både sexen og kjemien har vært utrolig bra, men jeg trives like godt med alt det andre: middagene, datene, arrangementene og latteren. Han betaler når vi går ut. Vi holder hender, kysser og koser, også ute blant folk. Jeg hadde ikke ventet at uforpliktende skulle bety kjølig. Jeg hadde bare ikke ventet å bli så glad i å være med ham.
Omtrent en måned etter at vi møttes, laget jeg en halloweenkurv til ham. Jeg laget slike til flere venner også, så den var ikke ment som en kjærlighetserklæring. Etterpå syntes jeg likevel han ble litt fjernere. Da jeg spurte, sa han at han var redd jeg etter hvert ville ønske mer enn han kunne gi. Han var ikke ute etter noe seriøst og ville ikke såre meg.
Jeg forsikret ham om at jeg ikke var på jakt etter en kjæreste. Hvis behovene mine endret seg, skulle jeg si fra. Neste gang vi møttes, var han mer kjærlig enn før.
To uker senere, hjemme hos meg, spurte jeg hva han egentlig mente med «ikke noe seriøst». Det hadde han ikke noe klart svar på. Han jobber i militæret og fortalte at han tidligere hadde blitt sendt ut på oppdrag med noen måneders mellomrom. Det hadde vært vanskelig å få jobb og forhold til å gå opp. Så nevnte han at han nå skulle bli her de neste tre–fire årene. Det var også omtrent fire år siden det siste forholdet hans tok slutt. Han beskrev forholdet som giftig og hadde vært singel siden.
Han sa at han likte datene våre, opplevelsene og tiden sammen, og at han ikke lette etter noen andre. Da han spurte hva jeg ønsket, gjentok jeg at jeg ikke ville ha en kjæreste mens skilsmissen fortsatt pågikk. Jeg mente det. Og jeg lovet igjen å si fra hvis noe forandret seg.
Siden har han introdusert meg for venner og kolleger i militæret. Han tok fri for at vi skulle dra på et militært arrangement sammen. Der holdt han meg i hånden, kysset meg og la armen rundt livet mitt, også foran folk han jobber med. Neste uke skal vi reise bort sammen i fire dager. Han har snakket om en samling rundt et bål hjemme hos en venn, og invitert meg til avdelingens julefest.
Jeg vil ikke ta dette som et bevis på at han egentlig ønsker et forhold. Han kan like å ta meg med ut og gi meg en gjennomtenkt gave, og fortsatt mene det han har sagt. Men jeg har begynt å tenke på ham i løpet av dagen. Jeg gleder meg til selv de små tingene vi gjør sammen. Skilsmissen er ikke ferdig, men jeg har allerede fått følelser.
Jeg kan fortelle ham det selv om jeg ikke vet helt hva jeg ønsker meg videre. Sier jeg ingenting, går han fortsatt ut fra det jeg har forsikret ham om to ganger. Jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal ta praten før vi reiser. Turen er neste uke. Jeg har ennå ikke sagt noe.
