Jeg skjønner at en kvinne kan ønske å ha noen hun stoler på i nærheten på første date. Det jeg sliter med å se for meg, er å bli kjent med henne mens den personen spiser middag sammen med oss. Jeg trodde det vanskelige skulle være å finne ut om vi likte hverandre. Nå må jeg visst også finne ut hvor mange vi blir.
Dette er noe jeg lurer på, ikke en middag som allerede har gått galt. Å møtes på et offentlig sted første gang virker fornuftig. Men hvis hun vil ha med en venn for å føle seg trygg, ser vi kanskje for oss ganske ulike kvelder. Jeg vil bli kjent med en kvinne jeg kan være tiltrukket av. Hun vil kanskje ha et kjent ansikt der før hun klarer å slappe av med en fremmed.
Jeg vet jo selv at jeg ikke har dårlige hensikter. Hun har bare mitt ord for det, og det kommer fra mannen hun ennå ikke kjenner. Jeg er med andre ord min egen referanse. Ikke den mest uavhengige vurderingen hun kunne fått.
Selv om vennen skulle være aldri så hyggelig, blir det en person til som skal være med i samtalen. Jeg ville blitt kjent med begge, men bare vært interessert i å date den ene. Det ville påvirket hvor fritt jeg kunne flørte, spørre om noe personlig eller innrømme at jeg var nervøs. Det er nok pauser på en første date der ingen helt vet hva de skal si, også når man bare er to.
Hvis hun tok med bestevennen sin eller broren sin, ville jeg blitt enda mer på vakt. Jeg ser for meg at jeg kunne dukket opp og lurt på hva jeg hadde havnet i. Det er min uro, ikke et bevis på at de hadde planlagt noe. Jeg ville verken kjent ham eller visst hvilken rolle han mente han skulle ha. Hun ville hatt en hun kjente ved siden av seg, mens jeg måtte ha blitt kjent med dem begge.
Og så kommer regningen. At jeg gjerne spanderer middag på en kvinne, betyr ikke at jeg har invitert vennen hennes på min regning også. Hvis jeg også skulle betale for den tredje middagen, ville det vært enda en ting jeg ikke hadde sagt ja til. Jeg vet ikke om noen faktisk ville bedt meg betale. Men hvis det var tanken, ville jeg helst visst det før menyene kom.
Det er forskjell på at en venn holder seg i nærheten, og at vennen er med på hele daten. Det ville også vært annerledes om alle betalte for sin egen mat. Slike avklaringer kunne gjort det praktiske enklere, men de ville ikke nødvendigvis gitt meg muligheten til å bli kjent med henne på tomannshånd. Jeg er usikker på om jeg ville klart å kose meg, selv med regningen avklart på forhånd.
Dermed lurer jeg på om jeg ville dratt i det hele tatt. Jeg ville heller møtt en kvinne som var komfortabel med en første date på et offentlig sted, bare vi to.
