Jeg ble overrasket da han fortalte at han aldri hadde hatt sex. Så sa han at han ville at det skulle bety noe. Da ble forskjellen mellom oss tydeligere. Jeg vil fortsette å treffe ham og ha sex, uten at det blir et seriøst forhold.
Jeg er 25, han er 33, og vi ble spleiset av en kollega. Jeg jobber én kveld i uka på en bar og hadde lagt merke til ham i omtrent to måneder før jeg tok det første steget. Han var morsom, vi hadde ting til felles, og jeg likte ham. Det gjør jeg fortsatt.
Han er veldig keitete, særlig rundt kvinner. Etter noen dater begynte han likevel å åpne seg, og vi hadde det fint. Jeg hadde skjønt at flørting ikke falt helt naturlig for ham. At han aldri hadde hatt kjæreste, hadde jeg ikke sett for meg.
Det kom fram da vi snakket om erfaringene våre med andre. Fram til da hadde jeg blitt kjent med en mann jeg var tiltrukket av. Nå visste jeg at jeg kunne bli den første kjæresten hans, og den første han hadde sex med. Jeg fikk ikke mindre lyst på ham av den grunn. Men det ble vanskeligere å overse at vi kanskje forventer helt forskjellige ting.
Han har allerede begynt å omtale oss som om vi er sammen. For meg har vi vært på noen hyggelige dater. Forskjellen kan være lett å overse helt til vi begynner å tenke på fortsettelsen. Jeg tok initiativet, så jeg skjønner godt at han vet jeg er interessert. Det jeg ikke vet, er om han har forstått at jeg ikke ønsker et forhold.
Det er en stund siden jeg datet noen, og jeg kjenner meg ikke klar for et seriøst forhold. Jeg har derimot lyst på sex igjen. Jeg har mer erfaring enn ham, selv om det har gått en stund for meg også. Jeg vil ikke ligge med ham for å gjøre en uerfaren mann en tjeneste. Jeg har lyst på ham selv. Det ville vært enklere å forklare dette hvis det bare handlet om å ta hensyn til ham, men det ville ikke vært ærlig.
Den dårlige samvittigheten handler om at vi kan oppleve det samme og legge veldig ulik betydning i det. Han sa at han ville at sex med noen skulle bety noe. Jeg vet ikke nøyaktig hva han legger i det. Jeg kan ikke ta det som et krav om at vi skal være sammen for alltid. Jeg kan heller ikke bare anta at det er nok for ham at vi liker hverandre og har lyst til å ligge sammen.
At han mangler erfaring, forteller meg ikke hva han tåler. Det han selv sier, forteller meg at dette er viktig for ham, og han snakker allerede som om vi er et par. Det betyr mer enn hvor mange vi har ligget med. Jeg vil ikke bestemme på hans vegne fordi han er jomfru. Samtidig vil jeg ikke bruke bekymringen for ham som en unnskyldning for å være uklar om hva jeg selv vil.
Hvis jeg sier det rett ut, kan det vise seg at det jeg ønsker, ikke er nok for ham. Hvis jeg lar være å avklare det, kan han tro at jeg tilbyr mer enn jeg gjør. Jeg kan ikke både garantere at han slipper å bli skuffet og holde alle mulighetene åpne for meg selv.
Det var jeg som ville at dette skulle begynne. Jeg vil fortsatt treffe ham, og jeg vil fortsatt ha sex. Han har begynt å omtale oss som et par. Jeg har ennå ikke funnet ut hvordan jeg skal si at det ikke er et forhold jeg er ute etter.
