Jeg kommer meg som regel til date nummer to. Etter det stopper det ofte opp. Jeg er 29, og jeg begynner å lure på om jeg er flinkere til å være hyggelig selskap enn til å vise en kvinne at jeg faktisk har lyst på henne.
Det er ikke så lett å forstå når jeg ser på resten av livet mitt. Jeg er i god form, har en trygg jobb og en stor vennekrets. Jeg synes også at jeg ser ganske bra ut. Det gir meg selvfølgelig ikke krav på at noen skal bli interessert. Men jeg har vært på mange dater med kvinner jeg synes er attraktive, og likevel kommer jeg sjelden særlig videre.
Jeg sitter med en følelse av at den romantiske eller seksuelle spenningen mangler. Det er min forklaring, ikke noe jeg har fått bekreftet av kvinnene jeg har møtt. Jeg vet hvor langt vi vanligvis kommer, men ikke hvorfor det stopper akkurat der. Når det skjer flere ganger, er det vanskelig å la være å lete etter noe jeg overser.
Det er lett å fortelle om jobben min, vennene mine og at jeg holder meg i form. Det jeg strever med, skjer når vi møtes. Selv om en kvinne synes jeg virker som en bra fyr på en datingprofil, betyr ikke det at det blir noen gnist mellom oss. Jeg er usikker på hvordan jeg viser noe mer enn at jeg har livet mitt på stell.
Kanskje noe av flørten burde begynne på melding, før vi treffes. Da kunne vi hatt noe å bygge videre på ansikt til ansikt, i stedet for at alt skulle starte fra null på daten. Det kunne også gjort det lettere å ta et steg videre etterpå hvis vi hadde hatt det fint sammen.
Men det er nettopp dette jeg ikke vet hvordan jeg skal gjøre. Jeg vil at hun skal skjønne at jeg er seksuelt tiltrukket av henne, uten at hun opplever at jeg gjør samtalen seksuell uansett hva hun selv vil. Jeg synes det er vanskelig å vite hvor grensen går mellom flørt og noe hun vil oppleve som ubehagelig. Jeg er redd for å virke påtrengende når jeg egentlig prøver å vise interesse.
Det føles litt vanskelig å forklare også. Når jeg sier at jeg savner seksuell spenning, kan det høres ut som om jeg leter etter en replikk som alltid virker. Det jeg er usikker på, er hvordan jeg kan vise hva jeg føler og samtidig gi henne plass til å vise hva hun føler. Nå kan jeg være tiltrukket av noen uten å vite om hun merker det, eller om interessen er gjensidig.
Derfor er jeg nysgjerrig på hvordan dette oppleves fra begge sider. Jeg vil gjerne høre fra menn som har blitt tryggere på å flørte, men også fra kvinner som husker at en mann viste at han var tiltrukket av dem, på en måte de likte. Noe han syntes var dristig, kan ha kjentes helt naturlig for henne. Eller kanskje hun ikke likte det i det hele tatt. Hennes opplevelse er en del av det jeg prøver å forstå.
Jeg har til og med lurt på om en bok eller en video kunne hjulpet meg å skjønne hva det er jeg ikke har forstått. Å beskrive meg selv er ikke problemet. Det vanskelige er å vise en kvinne at jeg har lyst på henne, uten å bli så redd for å si det feil at jeg knapt får vist det i det hele tatt.
