Morgenen etter takket mannen hennes meg for at jeg gjorde kona hans glad. Han ville at jeg skulle komme tilbake. Jeg hadde hatt det fint, hun hadde åpenbart hatt det fint, og han virket strålende fornøyd. Likevel gikk jeg derfra med dårlig samvittighet.
Jeg er 23. Hun er 57, og mannen hennes er 61. Jeg hadde kjent dem en god stund før det skjedde noe mellom oss. De fortalte at de tidligere hadde drevet med partnerbytte, men nå ønsket de noe annet. Han ville avstå fra sex selv og heller se kona sammen med en annen. Denne gangen var det meg.
Vi gikk ikke rett fra den samtalen til soverommet. I noen uker møttes hun og jeg til middag og kysset, uten å gå lenger. Vi tok oss tid til å bli vant til hverandre før vi skulle ha sex. Alt trengte ikke å skje i løpet av én kveld.
Hun og jeg avtalte også at vi ikke skulle ligge med andre. Vi skulle være eksklusive, selv om ekteskapet deres var åpent. Det krever litt mer forklaring enn å si at jeg dater noen. Det var slik vi ønsket å gjøre det, selv om en slik avtale i seg selv ikke garanterer trygg sex.
Så dro jeg hjem til dem. Hun og jeg hadde sex mens mannen hennes så på. Jeg skal ikke late som om jeg gjorde dem en tjeneste mot min vilje. Jeg likte det. Hun var veldig begeistret hele tiden, og han oppmuntret meg og sa at jeg var flink. Ingenting av det de sa, tydet på at jeg ikke var ønsket der.
Men jeg syntes likevel synd på ham. Det er den delen jeg strever med å forstå. Jeg var sammen med kona hans, og en del av meg reagerte som om jeg tok noe fra ham. Samtidig viste han meg at dette var akkurat det han ønsket. Oppmuntringen hans fikk ikke den dårlige samvittigheten til å forsvinne.
Når jeg forklarer hva vi hadde avtalt, gir det mening. Han ble ikke ført bak lyset. Dette var ikke en affære vi skjulte, og jeg skulle ikke prøve å få ham til å godta det etterpå. Han var der fordi han ville se på. Jeg visste alt dette, men følelsene mine fulgte ikke automatisk etter.
De lot meg bli over natten. Han lot meg sove i senga sammen med kona og gikk selv til gjesterommet. Enda en vennlig gest fra en jeg allerede hadde dårlig samvittighet overfor. Han ba meg ikke om å gå og oppførte seg ikke som om jeg hadde trengt meg på. Han ga meg plass på en måte jeg aldri hadde opplevd før.
Jeg vet ikke om ubehaget skyldes at alt er nytt for meg, eller om det vil være der neste gang også. Jeg har bare denne ene opplevelsen å gå ut fra, så jeg vet ennå ikke hvordan det vil føles over tid. Jeg likte å være sammen med henne. Samtidig bryr jeg meg om hvordan han har det, selv om reaksjonen min ikke stemmer med det han forteller meg.
Før jeg gikk, takket han meg igjen. Han sa at han gledet seg til jeg kom tilbake, og at han var takknemlig for at jeg gjorde kona hans så glad. Han hadde gjort det klart at jeg var velkommen. Selv visste jeg ennå ikke om jeg kunne komme tilbake uten den samme dårlige samvittigheten.
