På minglingen etter speed dating på fredag sto jeg og snakket med en kvinne da en annen gjorde det veldig tydelig at hun var interessert. To andre spøkte med at de skulle slåss om meg. Jeg dro derfra med fire telefonnumre og litt større tro på at jeg faktisk var attraktiv.
Jeg er 51 og har datet i 16 måneder, mye av tiden via apper. Det er ikke akkurat hverdagskost at kvinner spøker om å kjempe om meg. Numrene tilhørte dessuten de fire kvinnene i rommet jeg syntes var mest attraktive. Én var i slutten av 30-årene, to i begynnelsen av 40-årene og én på min egen alder.
Hadde det bare vært denne kvelden, kunne jeg ha tenkt at jeg var heldig. Men jeg har vært på tre slike arrangementer de siste to månedene, og de andre to gikk omtrent like bra. Da begynte jeg å tvile på om responsen i appene sa så mye om hvor attraktiv jeg var.
Det er ikke slik at appene aldri fører til noe. Jeg får dater der også. Jeg har betalt for en konto og lagt arbeid i det. Tidligere var jeg derfor litt skeptisk når menn klaget over nettdating, særlig menn på min alder. Mine egne erfaringer var såpass greie at jeg tenkte det kanskje var noe de ikke fortalte.
Jeg synes heller ikke profilen min gir et falskt inntrykk av hvem jeg er. Bildene er nye, og opplysningene stemmer. Jeg er rundt 178 centimeter høy, trener jevnlig og er i god form, uten å være spesielt muskuløs. Utseendet mitt vil jeg plassere et sted mellom gjennomsnittlig og litt over. Jeg er advokat og jobber med utsatte grupper. Jobben er både interessant og meningsfull, men rik har jeg ikke blitt av den. Jeg bor i Bay Area, der det er mange med mye penger.
Profilen forteller også hva jeg liker å holde på med: terrengsykling, padlebrett, matlaging, bøker og å lære et nytt språk. Det finnes nok å snakke om. Den jeg beskriver, er ganske enkelt den samme mannen som møter opp.
Jeg trykker ikke liker på kvinner jeg ikke er tiltrukket av. Likevel kjenner jeg ofte mindre tiltrekning til dem jeg matcher med enn til andre jeg har vist interesse for. De er stort sett på min alder eller eldre. Jeg liker å date jevnaldrende, så det er ikke noe galt med det. Det er forskjellen som forundrer meg. På appene får jeg sjelden interesse fra kvinner mellom 45 og 50, mens aldersspennet er langt større på disse kveldene.
Og forskjellen handler ikke bare om hvem som er interessert. Kvinnene jeg har møtt gjennom speed dating, viser mye tydeligere at de liker meg. Det er noe fint ved å slippe å lure på om en god tone bare er noe du selv innbiller deg.
Kanskje profilen min rett og slett ikke er så god som jeg tror. En korrekt beskrivelse er ikke nødvendigvis en spennende presentasjon. Jeg har alltid ment at jeg kommer bedre til min rett ansikt til ansikt, og disse kveldene gir meg flere grunner til å tro det. Men hvor mye skyldes profilen, og hvor mye skyldes måten appene fungerer på? Det klarer jeg ikke å skille fra hverandre.
Fire telefonnumre er selvfølgelig ingen garanti for fire forhold. Foreløpig har jeg tre kvelder som gikk langt bedre enn ventet, og en fredag der interessen var tydelig uten at jeg trengte en match på mobilen for å få det bekreftet. Jeg prøver fortsatt å forstå hvordan mannen fra den kvelden og mannen i appen kan være den samme.
