Han begynte å kalle meg «babe» etter at jeg hadde flyttet. Vi hadde vært på tre dater. Eller to, hvis jeg skal være streng med hva som teller som en date. Nå skrev vi mer til hverandre og flørtet, og plutselig hadde jeg fått et kjælenavn. Jeg var bare usikker på hva det innebar.
Jeg er 27, og han er 30. Vi hadde rukket å bli litt kjent før jeg flyttet, men jeg syntes ikke det var avklart hva vi holdt på med. Avstanden kom mens det hele fortsatt var ganske nytt. Vi var altså ikke kjærester da jeg flyttet.
I starten var det heller ikke så mye å hente i meldingene. Han kunne bli borte i flere dager. Det gikk greit for meg, for jeg hadde allerede tenkt at dette neppe kom til å bli noe. Vi hadde møttes noen ganger, og så hørte jeg fra ham innimellom. Jeg opplevde ikke at jeg var i et forhold og ble oversett.
Så begynte vi å skrive oftere, og tonen ble mer flørtende. Det er egentlig en viktigere endring enn ett søtt ord: Kontakten hadde allerede blitt varmere da han begynte med «babe». Jeg prøvde ikke å finne romantikk i meldinger som egentlig handlet om noe helt annet. Flørtingen var der. Jeg visste bare ikke hvor mye jeg skulle legge i den.
Det virket heller ikke som han brukte ordet ironisk. Hadde det vært en spøk, ville det vært enklere å forstå. Men han så ut til å mene det, med en fortrolighet jeg ikke helt hadde fått med meg at vi hadde. Jeg var fortsatt usikker på antall dater. Han hadde kommet til kjælenavn.
Jeg har veldig lite erfaring med hvordan folk dater i Vesten. Derfor lurer jeg ikke bare på hva akkurat han mener. Jeg vet heller ikke om dette er en helt vanlig måte å snakke på. Kanskje jeg stopper opp ved noe en annen kvinne knapt ville ha lagt merke til. Selve ordet forstår jeg. Det jeg ikke vet, er hvor mye folk legger i det.
Kanskje han føler seg nærmere meg nå som vi har mer kontakt. Eller kanskje «babe» er noe han lett sier når han flørter, uten at det betyr så mye mer. Det er vanskelig å vite hvilket av de to som stemmer, bare ut fra et kjælenavn. Det sier heller ikke noe om hva han ønsker videre.
Det er ikke flørtingen jeg har noe imot. Jeg prøver å forstå hva som skjer mellom oss. Jeg kan like at samtalene blir varmere uten å vite om vi faktisk kommer nærmere hverandre, eller bare har blitt flinkere til å flørte på avstand.
Foreløpig skriver vi oftere, han kaller meg «babe», og jeg vet fortsatt ikke om vi har kommet et steg videre, eller om han bare har begynt å bruke et nytt ord.
