En mann kan oppfatte en samtale med en kvinne som rent vennskapelig. Flere år senere kan den samme samtalen plutselig virke som opplagt flørt. Ordene er de samme. Han legger bare noe annet i dem. Jeg synes den forsinkelsen er mer interessant enn den vanlige vitsen om at menn trenger skriftlig beskjed.
Der og da finnes det gjerne en enkel forklaring. Hun er hyggelig. Hun liker å prate. Hun vil at han skal bli litt til fordi de har en god samtale. Ingenting av dette betyr automatisk at hun er tiltrukket av ham. En mann kan gå glipp av en åpning uten å ha vært fullstendig håpløs. Han svarer kanskje bare på det han tror hun spør om.
La oss tenke oss at hun foreslår at de fortsetter kvelden, bare de to. Han kan oppfatte det som et praktisk spørsmål om hvor de skal gå videre. Hun prøver kanskje å finne ut om han vil tilbringe mer tid alene med henne. Hvis det er flørt, ligger den i denne ekstra muligheten.
Det vitsen gjerne hopper over, er at han må tro at akkurat denne kvinnen kan synes han er attraktiv. Jeg kan godt se for meg at noen merker oppmerksomheten hennes og likevel overbeviser seg selv om at hun bare er hyggelig. Tar han feil, venter en pinlig avklaring med en gang. Er han for forsiktig, kan han utsette flauheten i flere år. Det er i det minste en romslig frist.
En indirekte tilnærming gir dessuten begge en vei ut. Hun kan ønske å vise interesse uten å si det rett ut. Han kan ønske å svare uten å ta noe for gitt. Dermed kan to voksne forsøke å finne ut om de liker hverandre gjennom bemerkninger som like gjerne kunne handlet om å ha noen å prate med.
Flere år senere er den umiddelbare risikoen som regel borte. Han trenger ikke svare der og da eller følge med på ansiktet hennes over bordet. På avstand er det lettere å tro at hun flørtet. Det som virket innbilsk den gangen, kan nå virke sannsynlig. Men sannsynlig og sikkert er fortsatt to forskjellige ting, uansett hvor sikker han føler seg når han tenker tilbake.
Jeg er skeptisk til alt vi kan forestille oss at vi gikk glipp av. Kanskje hun var interessert. Det betyr ikke at det ville blitt en date, at hun ville ha sex, eller at de ville passet sammen. I ettertid kan en mulig åpning vokse til et helt forhold som aldri ble noe av. Det er mye å få ut av én uklar samtale.
Det er også forskjell på å oppdage noe sent og å få ny informasjon. Hvis hun senere sier at hun var interessert, har han fått vite noe. Hvis han bare spiller av samtalen i hodet igjen, har han funnet en annen tolkning. Begge deler kan endre minnet om øyeblikket, men bare det ene forteller ham hva hun faktisk mente.
Likevel synes jeg det er noe fint ved at en mann omsider åpner for at hun kan ha vært interessert. Flauheten handler ikke alltid om en mulig tapt sjanse. Den kan handle om hvor fort han avskrev seg selv. Samtalen er kanskje for lengst over. Først nå hører han komplimentet som kan ha ligget i den.
