Jeg har begynt å be andre kvinner på Reddit om nakenbilder. Samtidig sier jeg at jeg elsker kjæresten min og er helt innstilt på å være sammen med henne. Det er vanskelig å forstå at begge deler beskriver meg.
Vi er begge 23 og har vært sammen i tre og et halvt år. Jeg er lykkelig med henne. Hun bryr seg om hvordan jeg har det, og vil at jeg skal utvikle meg og bli et bedre menneske. Jeg trenger ikke lete etter det som er bra med forholdet vårt. Nettopp derfor er det så vanskelig å forklare det jeg gjør.
Vi har ikke et trygt sted der vi kan ha sex uforstyrret. I fjor fikk vi det til tre ganger, og hittil i år har det blitt to. Tallene kan få det til å høres ut som om problemet ligger mellom oss. Slik opplever vi det ikke. Vi vet begge at det er bosituasjonen som begrenser oss. Det handler ikke om at hun ikke vil ha sex med meg, eller at vi er uenige om hvorvidt vi har lyst på hverandre. Vi mangler et sted å være alene sammen.
For omtrent halvannet år siden begynte jeg å se på porno igjen. Jeg forklarte det med at vi så sjelden fikk utløp for lysten. Vi ville ha sex, men hadde nesten aldri muligheten. Det var begrunnelsen jeg ga meg selv for å gå tilbake til noe jeg hadde sett på før.
Men det stoppet ikke der. Jeg begynte å se på kvinner på nettet, og etter hvert lagret jeg bilder av felles bekjente, kvinner fra studiestedet mitt og influensere. For meg er ikke alt dette det samme. Da jeg begynte å lagre bilder av kvinner jeg kjente, ble det vanskeligere å tenke at dette ikke hadde noe med hverdagen min å gjøre.
Nå tar jeg kontakt med kvinner og ber om nakenbilder. Jeg har gått fra å se på det som allerede ligger ute, til å be noen sende noe til meg. Jeg skjønner forskjellen godt nok til å få dårlig samvittighet. Likevel har ikke det fått meg til å slutte.
Omtrent hver uke kommer skyldfølelsen. Jeg spør meg selv hva jeg driver med, og hvorfor jeg fortsetter når jeg er så glad i kvinnen jeg er sammen med. Akkurat da er det umulig å overse motsetningen. Så avtar skyldfølelsen, lysten kommer tilbake, og jeg ser på nakne kvinner igjen.
At vi ikke får være i fred, forklarer noe om sexlivet vårt. Det forklarer ikke alle valgene jeg har tatt etterpå. Kjæresten min lever med den samme begrensningen, men det er jeg som lagrer bildene og sender forespørslene. Situasjonen er felles. Valgene er mine.
Jeg ser fortsatt på meg selv som en som elsker henne høyt. Jeg vil ikke miste forholdet. Men dårlig samvittighet én gang i uka har ikke endret det jeg gjør resten av tiden. Jeg prøver å finne ut hvordan jeg kan slutte. Foreløpig har jeg ikke klart det.
