En fiktiv fortelling.
Jeg hadde vært sammen med Jason i to år og bodde mye hos ham mens jeg hadde helseproblemer. Da jeg fant ham med en annen kvinne, ble både forholdet og hverdagen min vanskelig å kjenne igjen.
Jeg ville hente tingene mine. Flere av dem manglet da vi skulle ordne det. Senere kom han med en del av eiendelene mens den nye kjæresten satt i bilen. Jeg opplevde situasjonen som ydmykende og reagerte sint.
Sinne gjorde ikke neste møte enklere. Jeg trengte en tydelig liste over det som manglet og en rolig avtale om overlevering, gjerne med noen jeg stolte på til stede. Eiendelene mine skulle ikke bli en grunn til å fortsette forholdet eller en anledning til et nytt oppgjør hver uke.
Det tok mer enn en inspirerende mandag
I de neste tre månedene fikk jeg gradvis mer rom til meg selv. Jeg møtte venner, fant tilbake til rutiner og tok vare på helsen min. Det var fortsatt dager da jeg var lei meg. Det betydde ikke at jeg hadde valgt feil ved å gå.
Så tok Jason kontakt. Han fortalte at det nye forholdet ikke gikk bra, og antydet at vi kunne prøve igjen.
Problemet hans var ikke et bevis på at jeg var helbredet
En del av meg kjente tilfredsstillelse. Men jeg trengte ikke vite hvem som kranglet om hva, eller om hun nå forsto det jeg hadde opplevd. Deres problemer var ikke en premie jeg måtte følge med på.
Jeg ønsket ikke å gjenoppta forholdet. Jeg kunne si det kort og holde eventuell videre kontakt til praktiske saker. Jeg trengte ikke overbevise ham om at livet mitt var perfekt for å få beholde beslutningen min.
