Forrige uke var jeg på første date med en dame. Vi lagde stearinlys og gikk bort til en restaurant for å spise middag etterpå. Jeg syntes det var et ganske lurt opplegg. Da bestevenninna mi hørte om det, sa hun at det hørtes ut som noe en fyr som bor i kjelleren hos mora si og ikke aner hvordan man dater damer, ville funnet på. Vi er begge 37. Hun har hatt god tid til å finne ut akkurat hvordan hun skal ordlegge seg for at det skal svi.
Jeg valgte å lage lys fordi det hørtes gøy ut, og fordi vi fikk noe å holde på med mens vi ble kjent. Restauranten lå i gangavstand, så vi kunne fortsette å prate på veien. Hele greia passet budsjettet mitt også. Jeg syntes jeg hadde klart å legge litt omtanke i daten og samtidig slippe å sitte hele kvelden og regne på hva regninga kom til å bli.
Venninna mi foreslo bondens marked eller drinker. Jeg skjønner for så vidt poenget med et marked, selv om jeg aldri har sett et bord fullt av gamle tomatsorter og tenkt at her kommer jeg virkelig til min rett. Drinker er jeg mindre gira på. Jeg drikker nesten aldri, og på en første date vil jeg helst klare å fullføre mine egne setninger. Jeg tåler lite. Én drink kan fort bli kveldens hovedaktivitet.
Jeg skjønner at to steder kan høres ut som mye når man ramser opp hele planen. I hodet mitt var det bare noe å gjøre sammen, med et sted å spise rett i nærheten. At vi kunne gå dit, var jo noe av det som gjorde at opplegget føltes enkelt. Hadde dere hørt «lage stearinlys og spise middag» og tenkt at jeg prøvde for hardt?
