Mannen min og jeg har vært sammen i fem år. Jeg er 25, og han er 30. Nå har jeg begynt å stille meg et spørsmål jeg skulle ønske kjærligheten kunne svare på: Ønsker han egentlig den samme nærheten som jeg trenger?
Han trives med en mer tradisjonell form for intimitet. Jeg liker en samtykkende dynamikk der jeg gir fra meg noe av styringen, og har også det jeg kaller en «little»-side. For meg handler den om trøst, trygghet og å bli tatt vare på. Dette er en dynamikk mellom voksne, og den betyr noe for meg langt utenfor sexlivet.
Da vi først begynte å snakke om dette, var han interessert i å utforske det. Vi prøvde, men etter hvert fant han ut at det ikke var noe for ham. Jeg opplever ikke at han brøt et løfte. Han ga det en sjanse og oppdaget at han ikke likte det.
Det vanskelige er å forklare hva jeg savner. Jeg er nevrodivergent, og denne formen for nærhet gir meg ro i hodet og en følelse av trygghet. Det betyr mye å kunne slippe noe av den mentale belastningen. Det samme gjør de små tegnene på omsorg: kjærlige handlinger, bekreftelse og at han tar seg tid til å høre hvordan jeg har det.
For meg begynner alt dette utenfor soverommet. Når jeg føler meg ivaretatt og nær ham følelsesmessig, blir jeg tryggere og får mer lyst på fysisk nærhet. Jeg klarer ikke bare å legge den følelsesmessige delen til side når vi skal være intime.
Han begynner gjerne med fysisk berøring, for eksempel ved å ta tak i meg for å sette i gang noe. Jeg trenger å kjenne nærheten først, så det treffer ikke nødvendigvis slik han håper.
Jeg har forsøkt å forklare dette. Jeg har foreslått å utforske dynamikken igjen eller finne noe annet som kan fungere, men han er ikke interessert. Jeg vil ikke at han skal delta av plikt. Samtidig vil jeg ikke fortsette å undertrykke noe som betyr så mye for hvordan jeg har det.
Jeg elsker ham. Derfor er det vanskelig å stille spørsmålet uten å føle at jeg setter hele ekteskapet på spill. Vi prøvde noe som ikke fungerte for ham, og som fortsatt er viktig for meg.
Kan vi ha et godt ekteskap når en viktig del av nærheten jeg trenger, er noe han ikke ønsker å være med på? Jeg prøver fortsatt å finne ut om det er plass til oss begge her.
