En måned med henne som den dominante viste meg hvor godt jeg liker å gi henne kontrollen. Likevel begynte jeg å tenke stadig mer på mannen hun selv hadde underkastet seg før.
Jeg er 37, hun er 42, og i de to årene vi har vært sammen, har vi byttet på rollene i senga. Noen ganger bestemmer jeg, andre ganger hun. Jeg jobber fortsatt med å bli trygg som dominant. Bortsett fra nervene i starten har vekslingen likevel fungert godt for oss. Vi har ikke trengt å velge én rolle hver for å ha et sexliv vi trives med.
Under Locktober bestemte vi oss for å la henne være dominant gjennom hele måneden. Da fikk vi utforske hvordan det var å beholde rollene over tid. Hun ble sikrere på å ta styringen, og jeg oppdaget at jeg ville gi fra meg mer kontroll til henne enn jeg hadde trodd. Begge likte det så godt at vi vurderer å gjøre det oftere, kanskje også la det bli den vanlige dynamikken mellom oss.
De siste ukene har vi dessuten snakket mye om en tidligere partner av henne. Med ham var det hun som var underdanig. De hadde en intens maktutveksling som gjaldt døgnet rundt, ikke bare i senga. Jeg har kjent på sjalusi når jeg har hørt om det før også. Mens jeg fortsatt prøver å finne tryggheten i den dominante rollen, sammenligner jeg meg med bildet jeg har fått av ham.
Så begynte enda en tanke å forstyrre: Kvinnen jeg vil underkaste meg, har selv underkastet seg en annen så fullstendig. At hun også liker den underdanige rollen, er jo ingen nyhet. Det har vært en del av forholdet vårt hele veien. Likevel gjør det noe med meg å vite hvor langt hun gikk med ham. Det blir vanskeligere å slippe kontrollen slik jeg egentlig ønsker.
Jeg har ikke fått noe nytt å utsette på måten hun tar styringen på. Måneden vår viste meg nettopp hvor godt jeg liker at hun bestemmer. Det vanskelige kommer når jeg tenker på forholdet hun hadde før, og føler at jeg ikke når opp til ham. Det jeg forestiller meg at han mestret, blir en målestokk for alt jeg fortsatt øver på.
Samtidig får jeg lyst til å bytte rolle igjen. Jeg vil bli like god til å dominere henne som jeg ser for meg at han var. Skal jeg bli tryggere, må jeg også få mer erfaring med det. Dermed begynner jeg å fantasere om selv å ta styringen, midt i ønsket om å gi den fra meg.
Den lysten er ikke fremmed. Vi har hatt det fint i begge roller før. Det er tidspunktet som forvirrer meg. Jeg klarer ikke helt å skille mellom å ville dominere henne fordi jeg liker det, og å ville bevise at jeg kan måle meg med en annen mann. Det er vanskelig å vite hvor mye av denne lysten som handler om oss, og hvor mye som handler om ham.
Kanskje savner jeg også å bytte på rollene mer enn jeg har forstått. Jeg har ikke funnet ut av det ennå. Foreløpig prøver jeg å overlate kontrollen til kvinnen som viste meg hvor godt jeg liker det, samtidig som jeg selv har lyst til å ta styringen igjen.
