Bestevenninnen min kalte meg søt, så jeg flørtet tilbake. Noen komplimenter senere fikk jeg høre at alle gutter er like. Samtalen hadde tydeligvis fått nye regler uten at jeg hadde fått det med meg.
Vi er begge atten og har vært venner i sju år. Da hun begynte å flørte med meg her om dagen, tok jeg det som tull mellom to som kjente hverandre godt. Jeg prøvde ikke å sjekke henne opp. Jeg trodde vi kunne gi hverandre et kompliment uten at det automatisk betydde at noen ville bli sammen.
Så jeg ga henne flere. Jeg holdt det lett og spøkefullt. Jeg trodde jeg bare svarte i samme tone. Det lå ingen kjærlighetserklæring bak. Jeg hadde heller ingen plan om å gjøre vennskapet til noe mer. Fra min side var dette fortsatt bare tøys.
Så ble hun sint. Plutselig handlet samtalen langt mindre om at jeg var søt, og langt mer om at hun ikke trodde på kjærligheten lenger. Hun sa at gutter lot som de var forelsket i jenter, hadde sex med dem og stakk. Det var litt mer enn jeg hadde regnet med å måtte svare for da jeg begynte å gi komplimenter.
Jeg prøvde å forklare at en gutt kan si noe hyggelig til en jente uten å ønske seg et forhold eller sex. Akkurat vi hadde tross alt vært venner i sju år. Jeg hadde aldri engang gitt henne en klem. Jeg hadde aldri sett på henne på den måten, og hadde alltid ønsket å respektere grensene mellom oss.
Det så ikke ut til å hjelpe. Hun fortsatte å fortelle meg at jeg aldri måtte gjøre det igjen. Jeg prøvde fremdeles å forstå hvorfor det var blitt så galt å flørte tilbake. At hun var opprørt, var det liten tvil om. Hva hun ønsket fra meg akkurat da, var langt mindre klart. Kanskje vi hadde oppfattet flørtingen forskjellig. Jeg kunne bare svare for hva jeg selv hadde ment.
Til slutt sluttet jeg å gi henne komplimenter. Hun hadde jo bedt meg om det, og akkurat den delen trodde jeg at jeg hadde forstått. Da sa hun at jeg ikke måtte slutte likevel. Dermed var jeg usikker på den delen også.
Da var den gode stemningen borte for min del. Jeg koste meg ikke med praten og prøvde ikke å holde flørtingen i gang. Jeg var sliten av at spøken var blitt til anklager, og at hun så ba om mer av det hun nettopp hadde kjeftet på meg for.
Jeg begynte å svare med et enkelt ok. Det var ikke så mye entusiasme igjen å legge i svaret. Jeg ville avslutte samtalen, gå i butikken og få litt avstand til mobilen. Etter sju års vennskap ønsket jeg meg aller mest å få gjort et ærend den ettermiddagen.
