Instagram foreslo en kvinnes profil til meg. Kjæresten min var den eneste felles forbindelsen vår, så jeg ble nysgjerrig og gikk inn. Hun la stort sett ut utfordrende bilder av seg selv, og han hadde likt flere av dem.
Jeg fant fire lettkledde bilder han hadde likt, alle av samme kvinne. Jeg tok skjermbilder og sendte dem til ham. Da var jeg både flau og sint, og det var lett å merke på meldingene mine.
Jeg skrev at jeg syntes det var respektløst å like slike bilder offentlig når han var i et forhold. Jeg sa også at hvis han var så interessert i henne, kunne han like gjerne bli sammen med henne. Det var altså slik samtalen begynte. Jeg la ikke akkurat opp til en rolig prat om vaner på sosiale medier.
Han svarte med en talemelding. Han forklarte at dette var en han hadde kjent i mange år. Han hørtes sint ut og sa noe sånt som at han bare fikk slette Instagram, da.
Jeg svarte at det ikke forklarte hvorfor han så ut til å like akkurat de bildene der hun viste så mye hud. At de kjente hverandre, var jo allerede grunnen til at jeg hadde funnet profilen. Forklaringen hans traff ikke det jeg reagerte på.
Jeg skjønner at man fortsatt kan synes andre er attraktive når man har kjæreste. Jeg forventer ikke at han skal slutte å legge merke til kvinner. Men det å se navnet hans under de bildene føltes annerledes enn bare å vite at han kan være tiltrukket av noen.
Det betyr også noe for meg at han kjenner henne. Hun er en konkret person i livet hans, og han har flere ganger valgt å like disse innleggene. Jeg sa til og med at jeg heller ville at han så på porno privat enn at han likte bildene hennes offentlig.
Nå sitter jeg igjen med både ubehaget og måten jeg tok det opp på. Skjermbildene viste hva jeg mente. Kommentaren om at han kunne bli sammen med henne, gjorde samtalen mer anklagende.
Er det rimelig å oppleve disse likene som respektløse? Og selv om grensen min er rimelig, gjorde jeg det vanskeligere å snakke om den ved å gå så hardt ut?
