Kjæresten min og jeg har vært sammen i sju måneder, men vi har kjent hverandre i nesten to år. Før vi ble et par, hadde vi kontakt av og på. Noen ganger var hun varm og nær, andre ganger trakk hun seg unna. Jeg sluttet aldri helt å lure på hvorfor.
Til slutt gikk jeg gjennom telefonen hennes. Jeg krenket privatlivet hennes, og det ansvaret er mitt. Men det jeg fant, har fått meg til å tvile på starten av forholdet vårt. Jeg har ingen grunn til å tro at hun har vært utro etter at vi ble enige om å være eksklusive.
I fjor sommer sa hun at hun var interessert i meg, og vi var på tre dater den måneden. I meldinger til en venn sto det at hun hadde ligget med eksen sin natten etter vår andre date. Hun lurte også på om jeg ville bli såret hvis jeg fikk vite det.
Kvelden før vår tredje date var hun på date med en fra Tinder. Hun fortalte vennen om avtalen vår neste morgen og spøkte med hvor rotete hun holdt på. Senere skrev hun at hun hadde ligget med Tinder-daten, og spurte om hun burde fortelle meg at hun hadde vært ute med en annen.
Etter den tredje daten avviste hun forsøkene mine på å avtale en ny. Vi beholdt en vennskapelig kontakt, men datet ikke igjen før sent i fjor.
Andre meldinger viste at hun fortsatte å treffe eksen i flere måneder. Det tok slutt omtrent to uker før vi ble eksklusive. Da hadde hun og jeg allerede begynt å ligge sammen. Jeg visste ikke at det hadde vært noen overlapping.
Én samtale har festet seg spesielt. Omtrent en måned før vi begynte å date, foreslo en venn at hun skulle bli sammen med eksen. Hun svarte at hun ikke trodde han ville ha henne som kjæreste. Nå lurer jeg på om hun valgte meg fordi hun ikke kunne få det forholdet hun ønsket med ham.
Jeg vet at vi ikke var eksklusive på de første datene, og at meldingene ikke forteller alt hun følte. Likevel husker jeg den tiden annerledes nå.
Jeg trenger å snakke med henne, og da må jeg også innrømme at jeg snoket. Hvordan forteller jeg at jeg tviler på om hun egentlig ville ha meg, samtidig som jeg tar ansvar for hvordan jeg fant meldingene?
