En venn av meg har begynt å flørte midt i de vanlige samtalene våre. Vi har kjent hverandre i flere år, så jeg merker forskjellen. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal svare uten at noe jeg setter pris på, plutselig blir kleint.
Jeg er i begynnelsen av tjueårene, er opptatt av framtiden min og ønsker ikke noe forhold. Jeg har aldri hatt kjæreste og har heller ikke ligget med noen. Dating er rett og slett ikke noe jeg vil bruke tid på nå. Det er ganske enkelt for meg selv. Det blir vanskeligere når jeg tenker på å si det til en jeg ikke vil såre.
Vi har mange felles interesser, og jeg liker veldig godt å snakke med ham. Det vil jeg ikke miste. Før han begynte å flørte, trengte jeg heller ikke å tenke så mye på hvordan han kunne tolke det jeg sa.
Det er også noe annet jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre med. Han har tidligere fortalt at familien stadig oppfordrer ham til å finne seg en kjæreste. Jeg vet ikke om han har følelser for akkurat meg, om presset hjemmefra spiller inn, eller om begge deler er sant.
Jeg vil ta følelsene hans på alvor hvis det er det dette handler om. Samtidig vil jeg ikke gjøre noen flørtende kommentarer til en stor samtale som bare gjør ham flau.
Dermed går jeg og forbereder meg på en prat vi ikke har hatt. Hvis han ønsker et forhold, vet jeg hva svaret mitt er. Jeg prøver bare å finne ut hvordan jeg kan si det på en vennlig måte, uten at det høres ut som han bør fortsette å prøve.
Jeg liker å være vennen hans. Jeg liker samtalene våre og alt vi har til felles. Hvordan sier jeg at jeg ikke ønsker noe romantisk, og samtidig gir vennskapet best mulig sjanse til å fortsette?
