Fredagskvelden hadde vært fin. Da vi la oss, tok jeg initiativ til sex, men han klarte ikke å holde på ereksjonen. Når det skjer, stopper han helt. Det virker ikke som noen av forsikringene mine når inn. Han sier at han er en skuffelse, og jeg holder rundt ham og sier at han ikke er det.
Den kvelden fikk vi endelig snakket ordentlig om det som skjer mellom oss. Han sa at han ikke forsto hvorfor folk var så glade i sex. For ham føltes det som press, nesten som arbeid.
Jeg prøvde å forklare at jeg ikke ventet på en prestasjon. Jeg likte å være nær ham og dele den siden av oss, også om det bare var en liten stund. Han trengte ikke å få til noe bestemt for at jeg skulle ha lyst på ham.
Han sa at det var når vi lå sånn, holdt rundt hverandre og snakket åpent, at han følte seg aller nærmest meg. For ham var det den dypeste intimiteten.
Jeg forsto det. Jeg følte meg også nær ham da. Samtidig ønsket jeg et seksuelt forhold, og håpet at vi kunne finne noe som fungerte for oss begge. Han liker ikke å gi oralsex, tar sjelden på meg seksuelt med hendene og tar ikke initiativ. Jeg gir ham den oppmerksomheten jeg selv lengter etter å få.
Jeg gråt mens han holdt rundt meg og ba om unnskyldning. Vi hadde sagt så mye, men jeg hadde fortsatt ikke nevnt onanihylsen jeg hadde funnet tidligere. En del av meg hadde håpet at han ville ta den opp selv når vi først snakket så åpent. Det gjorde han ikke.
Dagen etter var vi innom hos ham for å hente ting han trengte til arbeid hjemme hos meg. Da han gikk ut, ble jeg igjen og lette på rommet hans på nytt. Det er jeg ikke stolt av. Jeg fant enda et leketøy, en modell av en rumpe i full størrelse. Hylsen så dessuten ut til å ha blitt brukt siden jeg først så den fredag morgen.
Jeg begynte å sette sammen helgen. Den eneste tiden han hadde vært hjemme mellom besøkene mine, var etter jobb fredag, da han dusjet og pakket. Jeg mistenkte at han hadde brukt hylsen før han kom til meg. Jeg visste det ikke, og visste heller ikke om det hadde noe med kvelden vår å gjøre. Likevel koblet jeg de to tingene sammen.
Jeg gråt store deler av formiddagen. Samtidig hadde helgen vært full av omsorg, flørting og nærhet. Når jeg så på ham, klarte jeg ikke å starte samtalen jeg var redd kunne bli slutten på oss.
Jeg har ikke fortalt ham hva jeg fant. Jeg vil bli, og jeg vurderer å gå. Jeg elsker ham. Jeg vet fortsatt ikke hvor det blir plass til mine behov.
