Da M fortalte hva slags jenter han liker, passet beskrivelsen på meg. Nå skal jeg flytte tvers over landet, og snart har vi vår siste vakt sammen.
Jeg er 27 år og jobber som ambulansearbeider. For rundt seks måneder siden ble jeg satt opp som makker med M, som er 35. I starten var han ikke helt min type. Da hadde jeg et lite crush på en annen på jobben, men kom raskt over det da jeg skjønte at følelsene ikke var gjensidige.
M og jeg har blitt nære. Han gir meg komplimenter og får meg til å føle meg vakker. Vi har mye til felles – humor, musikksmak og syn på livet – og vi er enige politisk. Han er snill og god til å forstå følelser. Vi har også fortalt hverandre om noen av de vondeste tingene vi har opplevd. Han mistet moren sin for noen år siden, og jeg mistet lillesøsteren min. Med ham føler jeg ikke at jeg må forklare alt. Han skjønner meg.
Jeg synes selv jeg er pen, men er ikke den typen gutter pleier å legge merke til eller gå bort til. Jeg har aldri hatt kjæreste, og ingen jeg har vært forelsket i, har følt det samme for meg. Derfor betydde det mye at M la merke til meg.
En dag spurte han hva slags gutter jeg liker. Jeg sa at jeg ikke har en bestemt type, men at flere av dem jeg har likt, har hatt noen fellestrekk. Da svarte M at han liker jenter med krøllete hår, middels mørk hud og litt former. Jeg har alle de trekkene. Siden har jeg lurt på om han prøvde å hinte om at han er interessert i meg, eller om han bare svarte på spørsmålet.
Jeg gleder meg til hver vakt med ham. Gjennom uka tar jeg meg i å tenke på ting jeg vil fortelle ham, eller lure på hva han ville sagt hvis han var der. Samtidig har jeg nylig kommet inn på et program som krever at jeg flytter tvers over landet, og jeg har levert oppsigelse med to ukers frist.
Jeg vet ikke engang om M er singel. En del av meg tenker at han ville ha spurt meg ut hvis han var det. Og selv om han er singel, skal jeg snart dra, så det er vanskelig å se for seg hvor dette kunne endt. Nå gruer jeg meg til den siste vakten vår og blir rørt hver gang jeg tenker på den.
Kanskje jeg liker ham så godt fordi vi faktisk har en god forbindelse. Kanskje oppmerksomheten betyr ekstra mye fordi jeg aldri før har opplevd at en jeg liker, ser ut til å legge merke til meg på denne måten. Jeg vet ikke om jeg sørger over en reell mulighet mellom oss, eller over at timingen er så dårlig. Hvordan kommer jeg meg videre fra noe som føles så sjeldent, når jeg ikke engang vet hva det betyr for ham?
