Jeg fikk vite det gjennom venner: Forloveden min hadde bodd sammen med en annen kvinne i et annet land i tre år.
Vi har vært sammen i sju år, på avstand. Bryllupet var planlagt, og jeg trodde jeg kjente mannen jeg skulle bygge framtiden min med. Da jeg konfronterte ham, brøt han sammen, ba om unnskyldning og lovet å avslutte all kontakt med henne. Han sier at han angrer og vil gjøre alt godt igjen.
Det vanskeligste er at jeg fortsatt elsker ham. Han har alltid vært omsorgsfull mot meg, og jeg hadde aldri trodd at han kunne holde noe så stort skjult for meg. Etter sju år sammen klarer jeg knapt å se for meg et liv uten ham. Samtidig kan jeg ikke bare legge tre år med hemmelighold bak meg fordi han er lei seg.
En del av meg vil tilgi ham og gå videre med bryllupet. En annen del lurer på hvordan jeg noen gang skal kunne stole på ham igjen. Jeg vet ikke om et forhold kan overleve et slikt svik, eller om kjærligheten min gjør det vanskeligere å se hva jeg bør gjøre.
Har noen vært gjennom noe lignende? Ville dere gitt ham en ny sjanse eller gått før bryllupet? Jeg vil gjerne høre ærlige råd, særlig fra folk som har stått i en lignende situasjon.
