Kona mi er pensjonist og hjemme på dagtid. Før pleide hun som regel å svare ganske fort når jeg ringte eller sendte en melding. Nå kan det gå flere timer før jeg hører fra henne. Det er ulikt henne, og det var det første jeg la merke til.
At hun svarer sent, hadde ikke vært nok i seg selv. Men jeg har også begynt å se at noen av tingene hennes ligger andre steder enn før. Undertøy, lårstrømper, ankelkjeder og tåringer. Det har skjedd flere ganger, og nå følger jeg med på det.
Særlig ett par blå lårstrømper blir jeg ikke ferdig med. Jeg kjøpte dem til henne. Da jeg så dem igjen, var de tatt ut av pakken. De luktet parfyme og så ut til å ha vært brukt. Inni den ene strømpen lå et av ankelkjedene hennes.
Jeg vet at dette ikke forteller meg hvem hun eventuelt har vært sammen med, eller om hun har vært sammen med noen i det hele tatt. Strømpene var tatt ut av pakken, og for meg så de brukte ut. Det er det jeg faktisk kan si. Det jeg frykter, er noe mer.
Likevel klarer jeg ikke å slå det fra meg. De lange pausene før hun svarer, er nye. Tingene som flyttes på, virker som et mønster som gjentar seg flere ganger i uka. Når jeg legger det sammen, begynner jeg å lure på hva som skjer mens jeg forsøker å få tak i henne.
Jeg har ingen innrømmelse og ingen klar forklaring på noe. Jeg har bare lagt merke til endringer hos en person jeg trodde jeg kjente vanene til. Når jeg skriver det ned, virker detaljene små. Likevel tar de stor plass i hodet mitt.
Jeg tror virkelig at hun kan være utro. Men jeg kommer ikke forbi avstanden mellom mistanken og det jeg vet. Jeg kan fortelle om ubesvarte anrop, timer uten svar og de blå strømpene med et ankelkjede inni. Jeg kan ikke si sikkert hva det betyr.
