Hvert år reiser kjæresten min bort med faren sin for å se en fotballkamp. Gjennom det meste av det halvannet året vi var sammen, var det akkurat det det hørtes ut som: en tur med faren hans. Jeg bekymret meg ikke for hva han gjorde når jeg ikke var der. Jeg stolte helt på ham.
Jeg syntes vi hadde et nydelig forhold. Jeg var lykkelig, følte meg høyt elsket og trodde jeg hadde funnet alt jeg ønsket meg i en partner. Vennene mine og familien min så også hvor godt han behandlet meg.
Denne gangen var jeg likevel urolig for turen. Den første natten han var borte, drømte jeg at han var utro. Drømmen kunne selvfølgelig ikke fortelle meg hva han faktisk gjorde, men uroen slapp ikke taket. Den var der også etter at han kom hjem.
Til slutt sjekket jeg telefonen hans. Han hadde opprettet en Tinder-konto nesten med en gang han kom fram.
Det var det jeg fant. Jeg vet ikke hva som eventuelt skjedde utover det. Men det var vondt nok å vite at han hadde laget kontoen mens vi fortsatt var sammen. Jeg trodde vi var i det samme forholdet som før. Han hadde reist bort og meldt seg på en datingapp.
Nå er han eksen min. Det er mye lettere å skrive enn å ta inn.
Vennene mine og familien min er like sjokkerte. Han var den siste noen av oss hadde trodd ville gjøre noe sånt. Han hadde selv omtalt utroskap som feigt og sagt at han ikke skjønte hvordan noen kunne gjøre det mot kjæresten sin. Nå tenker jeg tilbake på de samtalene og prøver å forstå hans eget valg.
Oppdagelsen har også sneket seg inn i de gode minnene. Jeg vet ikke plutselig at alt det fine var falskt. Men jeg klarer ikke lenger å tenke på det uten at Tinder-kontoen dukker opp ved siden av.
Jeg er knust, sint og forvirret. Jeg følte meg så elsket av ham. Jeg forstår fortsatt ikke hvordan den samme personen kunne gi meg den følelsen og samtidig opprette kontoen jeg fant på telefonen hans.
