I noen måneder har vi hatt noe som har føltes fint uten at vi har trengt å gi det et bestemt navn. Vi liker å være sammen, vi flørter, og vi har vært intime. Ingen av oss har vært særlig opptatt av merkelapper. Uansett hva vi skulle kalt det, har jeg hatt lyst til å se hvor det kunne føre.
I går kveld snakket vi litt mer direkte om oss. Da sa han at han egentlig ikke er så tiltrukket av meg. Han synes jeg er søt, men jeg er ikke helt hans type.
Jeg sliter med å få det til å stemme med det vi har hatt. Tiltrekningen har vært der nok til at vi har vært intime, og vi liker tydeligvis hverandre godt nok til å fortsette å møtes. Likevel fikk det han sa, alt til å kjennes annerledes.
Han sa at jeg utseendemessig ikke er det han ser etter i en livspartner. Han tok også opp noen ting knyttet til den psykiske helsen min. Dette er ting jeg allerede jobber aktivt med, sammen med den fysiske helsen min. Jeg går ikke bare og venter på at det skal ordne seg selv.
Dermed blir jeg sittende med et spørsmål: Hvis disse tingene kan forandre seg, kan måten han ser meg på også gjøre det? Jeg skjønner godt hvorfor jeg håper det. Vi kommer godt overens, og ut fra både det han sier og det han gjør, virker mye mellom oss bra for ham.
Men hva om han møter noen som ligner mer på det han foretrekker, og som han også trives sammen med? Er det slutt mellom oss da? Jeg vet ikke om han ville gått. Jeg vet heller ikke hvordan jeg skal føle meg trygg når han har fortalt meg hvor grensen hans går nå.
Jeg sa til ham at preferanser kan endre seg med mer livserfaring. Det tror jeg på. Jeg vet bare ikke om det sier noe om vår framtid.
Vi har fortsatt noe sammen. Ingenting er tydelig avsluttet. Kan mer tid gi rom for noe varig, eller har han allerede fortalt meg hva han vil med meg?
