Hvordan skjønte du at du ikke lenger elsket partneren din? Jeg tenker på da du klarte å innrømme det for deg selv, selv om du ennå ikke visste hva du skulle gjøre videre.
Jeg er nysgjerrig på hva som gjorde det klart. Var det et bestemt øyeblikk, eller merket du litt etter litt at følelsene hadde forandret seg? Kunne du se i ettertid hvor det begynte, eller kom erkjennelsen overraskende?
Man kan jo være glad i noen og samtidig tvile på om man passer sammen. Det er også en del av det jeg lurer på. Når forsto du at forholdet ikke lenger var riktig for deg, slik du en gang hadde trodd?
Og hvis du lenge hadde håpet at det skulle bli bedre, hva skjedde med det håpet? Var det noe som til slutt avgjorde saken? Eller sluttet du gradvis å tro på framtiden dere hadde sett for dere sammen?
Jeg er ikke ute etter en sjekkliste. Jeg vil gjerne høre hva som faktisk skjedde med deg, også om tiden da du fortsatt var usikker.
Når du ser tilbake, hva var det du ikke lenger klarte å bortforklare?
