Jeg sendte en melding til en tidligere kollega og fortalte at jeg hadde tenkt på ham og gjerne ville bli bedre kjent. Jeg ville være tydelig på at jeg var interessert. Jeg var forberedt på et avslag, omtrent slik man er forberedt på regn helt til man står ute i det.
Han svarte at han bare så på meg som en kollega, og ønsket meg alt godt.
Der var svaret. Høflig, tydelig og ikke det jeg hadde håpet på. Jeg svarte ikke. Jeg var lei meg, og dessuten oppfattet jeg samtalen som ferdig. Jeg hadde spurt, og han hadde svart. Det var ikke så mye mer å tilføye.
Så, nesten med en gang, sendte han meg en venneforespørsel i en annen app. Jeg tror det bare gikk noen minutter.
Jeg godtok den ikke. Avslaget var fortsatt for ferskt til at jeg orket å ta stilling til enda en liten henvendelse fra ham. Forespørselen ble liggende. Etter en dag eller to trakk han den tilbake.
Selvsagt fikk jeg også med meg hva som skjedde på vennelisten hans. I flere måneder hadde den bare bestått av tre menn. Omtrent samtidig som han sendte forespørselen til meg, så det ut til at han også sendte til andre kvinner. Dagen etter var tre kvinner blitt lagt til.
Dermed hadde jeg flere mulige forklaringer og ingen nye fakta om hva han ville. Svært oppklarende.
Kanskje ville han bare være vennlig og vise at det ikke trengte å bli kleint. Kanskje syntes han det allerede var kleint. Jeg lurte også på om han syntes synd på meg, eller om han sendte flere forespørsler for at min skulle virke mindre påfallende. Den siste teorien innebærer riktignok en liten PR-kampanje. Det er muligens mye å legge i en venneforespørsel.
Han er introvert, uten at jeg vet hvor mye det forklarer. Kanskje ombestemte han seg ganske enkelt da jeg ikke svarte.
Jeg forventer ikke noe fra ham nå. Han var tydelig på at han ikke var interessert, og det godtar jeg. Jeg er bare nysgjerrig på de få minuttene mellom at han ønsket meg alt godt og ville dukke opp i feeden min.
Forespørselen er borte. Nysgjerrigheten min hadde tydeligvis ingen knapp for å trekke seg tilbake.
