Jeg er en mann i midten av tjueårene og synes selv at jeg ser ganske bra ut. Samtidig har jeg verken jobb eller bil, og jeg bor hos foreldrene mine. Når jeg tenker på dating, tar de tre siste opplysningene fort all plassen. Da har jeg ennå ikke rukket å møte noen.
Det jeg ikke helt forstår, er at andre menn i samme situasjon likevel møter kvinner og får dater. Jeg lurer på hvordan det faktisk går til.
Jeg tenker på voksne kvinner i generasjon Z i USA. Fra mitt ståsted virker forventningene høye. Noen ganger tar jeg meg i å tenke at dating sikkert er enklere i andre land. Men det forklarer jo ikke hvordan menn med de samme forutsetningene som meg får det til her.
Møter de kvinner gjennom venner, slik at de rekker å bli kjent før jobb, bil og bolig kommer på banen? Er de mer avslappet når de forteller om situasjonen sin? Eller er det noe ved måten de oppfører seg på som jeg ikke får tak i?
Jeg vet ikke. Det er nettopp den delen jeg vil høre om.
Når jeg ser en fyr som har kjæreste, er det lett å tenke at han har kommet seg over et hinder jeg selv står fast ved. Men jeg har ikke hørt samtalene deres. Jeg vet heller ikke hva hun liker ved ham, eller hvor stor betydning de praktiske tingene har for henne.
Så jeg er ute etter de vanlige stegene. Hvor møtes de? Hvordan går de fra å være interessert til å avtale en date? Når forteller han at han bor hjemme, og hvordan går den samtalen?
Min egen situasjon kjenner jeg godt. Det jeg er nysgjerrig på, er hvordan noen blir kjent med en fyr i den situasjonen og får lyst til å treffe ham igjen.
