Jeg skilte meg fra min første mann for snart fem år siden og har siden giftet meg på nytt. Jeg er lykkelig med livet jeg bygger sammen med mannen min. Nylig fant jeg en eske med bursdagskort, kjærlighetsbrev og fotoalbum fra mitt første ekteskap da jeg gikk gjennom gamle ting. Det var ikke som å åpne en dør til fortiden, men som å finne spor etter et liv jeg allerede hadde levd.
Mannen min fant en gang noen av kortene i en gammel skuff i kjelleren og kastet dem. Jeg skjønner at det kan være ubehagelig å se romantiske kort fra en eks. Jeg prøver ikke å lage et minnesmerke over mitt første ekteskap, og jeg vil ikke tilbake til det forholdet. Men kortene og bildene er også en del av historien min.
Jeg var et helt menneske før jeg ble kona til mannen min. Jeg hadde forhold, gode stunder, skuffelser og minner. Det forsvant ikke da jeg giftet meg på nytt. Og at jeg tar vare på noen minner, betyr ikke at jeg sammenligner mennene mine eller skulle ønske at jeg var et annet sted.
Jeg hadde heller ikke hatt noe imot om mannen min tok vare på gamle bilder eller brev fra livet sitt før meg, så lenge de lå bortgjemt i en eske i kjelleren. Jeg stoler på at han elsker meg, og føler meg trygg i ekteskapet vårt. For meg er ikke esken noen konkurrent til livet vi har sammen. Den inneholder bare ting som skjedde før det.
