For noen måneder siden møtte jeg en kvinne, og vi ble raskt nære. Vi snakket hver dag, delte personlige ting og tilbrakte mye tid sammen. Jeg begynte å tenke at det kanskje var noe spesielt mellom oss.
Så fortalte hun at hun var i et avstandsforhold. Først hadde hun sett på meg som en venn, sa hun, men følelsene hennes endret seg etter hvert som vi tilbrakte mer tid sammen. Hun prøvde å overse dem og trekke seg unna, men skjønte etter hvert at hun måtte gjøre det slutt. Hun var redd for å såre kjæresten og avsluttet ikke forholdet med en gang. I mellomtiden kysset vi, før bruddet var offisielt.
Hun innrømmet at hun hadde håndtert situasjonen dårlig og ba om unnskyldning. Siden har hun gjort det slutt med kjæresten og sagt at hun vil være sammen med meg. Jeg var allerede følelsesmessig investert, så jeg bestemte meg for å gi oss en sjanse. Jeg senket garden og begynte å se for meg at dette kunne bli noe ordentlig.
Noen dager senere, etter en dag da vi hadde vært ekstra nære, sluttet hun å svare i flere timer. Da hun tok kontakt igjen, forklarte hun at eksen hadde ringt helt uventet, og at hun følte hun måtte ta telefonen. Hun sa at samtalen ikke hadde endret følelsene hennes for meg. Tvert imot hadde den bekreftet at det var riktig å gjøre det slutt.
Jeg skjønner at et brudd ikke får alle følelser til å forsvinne over natta, og jeg mener ikke at hun ikke kan snakke med ham. Likevel har hele rekken av hendelser – det jeg ikke visste, kysset før bruddet og nå denne uventede telefonen – fått meg til å lure på hvor mye jeg egentlig kan stole på henne. Hun sier at hun har vært oppriktig med meg, og at hun er villig til å jobbe for å bygge opp tilliten igjen.
Jeg er såret og vet ikke om det er rimelig å gi dette en sjanse, eller om jeg ber meg selv om å overse for mye. Ville det være en feil å stole på henne igjen?
