En fiktiv fortelling.
Sarah fylte Toms hjemmekontor med ballonger. Han åpnet døren, så på skrivebordet og konstaterte at møtet klokken ni nå hadde fått et betydelig større publikum.
Hun lo. Han lo også, etter at han hadde fått stolen løs. Det burde ha vært slutten på saken. I stedet begynte begge å snakke om neste trekk.
Tom planla middag med levende lys, men sendte først en melding om at den var avlyst fordi han hadde glemt å tine kyllingen. Sarah ble skuffet. Da hun oppdaget den ferdige middagen, sa hun at overraskelsen hadde vært hyggeligere uten den unødvendige skuffelsen først.
Humor trenger mer enn én fornøyd deltaker
Neste runde var enklere. Sarah satte små plastøyne på de lukkede beholderne i kjøleskapet. Da Tom hentet melk, ble han møtt av en usedvanlig oppmerksom yoghurt.
Tom svarte med lapper om at kjøleskapet vurderte å organisere seg. De lot maten være i fred og fjernet pynten etterpå. Det var en beskjeden konflikt med tilfredsstillende opprydding.
Så fikk han ideen om en overraskende fornyelse av ekteskapsløftene foran venner. Denne gangen nevnte han planen før han inviterte noen.
«Vil du at vi skal gjøre det, eller vil du se ansiktet mitt når jeg oppdager det?» spurte Sarah.
Han måtte innrømme at han hadde lagt mest arbeid i det siste.
En kort våpenhvileavtale
De ble enige om at spøker skulle være lette å stoppe og rydde opp etter, og at private øyeblikk ikke trengte publikum. Den som ikke lo, fikk si fra uten å bli stemplet som kjedelig.
De beholdt yoghurten som observatør ut dagen. Den hadde hittil vært den mest nøytrale parten.
