En fiktiv refleksjon etter et brudd.
Da Jake sa at han ville date yngre kvinner, forsøkte jeg først å forstå hva jeg kunne endre. Han snakket om «energi». Jeg begynte å vurdere min egen som om jeg hadde fått en dårlig tilstandsrapport.
Forholdet tok slutt. Jeg var lei meg, og jeg var sint. Men jeg hadde ikke blitt mindre verdt fordi han ønsket et annet liv.
Preferansen hans var ikke en fasit om meg
Voksne kan velge hvem de vil date. Det betyr ikke at alle på en bestemt alder har samme egenskaper, eller at den som blir forlatt, skal konkurrere med en forestilling om ungdom.
Jeg trengte heller ikke gjøre yngre kvinner til motstandere. De hadde ikke skrevet vurderingen jeg nå holdt på å gi meg selv.
Det lille livet som fortsatt var mitt
Jeg ryddet i bokhyllen og tok opp kontakten med venner. Det løste ikke sorgen på en ettermiddag. Det minnet meg om at dagene kunne inneholde andre ting enn spørsmålet om hvorfor han ikke ville bli.
Jeg kunne savne ham og samtidig vite at jeg ikke ønsket et forhold der jeg stadig måtte bevise at jeg var ung nok i måten jeg levde på.
Da jeg senere tenkte på dating igjen, var spørsmålet mindre «Hvordan blir jeg valgt?» og mer «Hvordan føles det å være meg sammen med denne personen?»
