En fiktiv fortelling om et forhold mellom voksne.
Jake kjente først Anna under artistnavnet Grace. Da de senere begynte å date, måtte han lære henne å kjenne utenfor rollen han hadde sett på jobb.
Hun likte å male og være hjemme når det regnet. Hun hadde også meninger han ikke delte. Det var nyttigere å oppdage enn å beskrive henne som mystisk hver gang han ikke visste svaret.
Arbeidet var en del av livet, ikke en personlighetstest
De måtte snakke om arbeidstider, privatliv og hva de begge forventet av forholdet. Jake kunne ha spørsmål. Anna kunne sette grenser for hvilke detaljer hun ønsket å dele.
Hun trengte ikke forsvare hele yrket sitt i hver samtale. Han trengte heller ikke late som alt var uproblematisk for ham for å virke åpen. Hvis forventningene deres ikke passet sammen, måtte de kunne si det ærlig.
Respekt er noe man gjør
Da en venn stilte påtrengende spørsmål om Anna, svarte Jake at privatlivet hennes ikke var underholdning. Han skulle heller ikke dele artistnavn eller arbeidssted uten at hun ønsket det.
For Anna betydde det mer enn store taler om at kjærlighet overvinner alt. Hun ønsket en partner, ikke en redningsmann eller en talsperson.
De måtte fortsatt finne ut av de vanlige tingene: om de trivdes sammen, kunne håndtere uenighet og ønsket en felles hverdag. Yrket hennes besvarte ingen av de spørsmålene på forhånd.
