Jeg er 25 og vurderer å utforske BDSM med en dominant mann på 41. Han har vært i et åpent forhold i ni år. Vi har ikke hatt noen økt ennå, men jeg har allerede begynt å nøle. Det er særlig ett spørsmål jeg ikke slipper: Hva om jeg får følelser for ham?
Forholdet hans er åpent, ikke polyamorøst. Det skillet betyr noe for meg. Han har en partner og et forhold med ni års historie, og jeg prøver å forstå hvilken plass jeg eventuelt kan få.
Når jeg tenker på å være underdanig med noen, tenker jeg på tillit. På nærheten som ligger i å la en annen ta kontroll, og på hvor sårbar jeg ville vært. Jeg synes det er vanskelig å forestille meg at jeg kan dele noe sånt med noen uten å knytte meg til dem.
Kanskje andre klarer å holde de tingene mer atskilt. Jeg vet ikke hvordan det vil være for meg når det går fra å være en tanke til en faktisk opplevelse. Foreløpig kan jeg se på det hele med litt avstand. Vi har ikke gjort noe ennå.
Jeg er også redd for å føle at jeg trenger meg på. Han har allerede et etablert forhold. Selv om jeg vet at det er åpent, forsvinner ikke usikkerheten helt. Særlig ikke når jeg tenker på at jeg kanskje kan ønske meg mer enn det er plass til.
Jeg vil ikke ta det for gitt at jeg kommer til å falle for ham. Men jeg kan heller ikke love meg selv at det ikke skjer. Dermed prøver jeg å bestemme meg for noe uten å vite hvordan det vil påvirke meg følelsesmessig.
Jeg vil gjerne høre fra andre underdanige som har vært i en lignende situasjon. Hvordan opplevde dere nærheten med noen som allerede hadde et etablert hovedforhold? Og hvis dere begynte å ønske dere mer, hva skjedde da?
