Jeg er 40, og i det siste har jeg fått lyst til å date kvinner som er ti til tjue år eldre enn meg. Det er nytt for meg. Jeg har vært på dater og hatt flere lange forhold, men hittil har kvinnene alltid vært yngre enn meg.
Det overrasker meg hvor naturlig denne interessen føles. Jeg vokste opp hos besteforeldrene mine og har ofte kjent meg mer på bølgelengde med en eldre generasjon enn med folk på min egen alder. Den følelsen har vært der lenge. At jeg blir stadig mer tiltrukket av eldre kvinner på alle måter, er nyere.
Jeg merker også at det jeg ønsker meg i et forhold, har endret seg. Jeg har mindre overskudd til ville kvelder på byen, vedvarende tungsinn og egoistisk oppførsel. Det er ting jeg har blitt lei av gjennom egne erfaringer. Jeg vet selvfølgelig at fødselsåret til noen ikke forteller meg om de har disse trekkene.
Likevel kjenner jeg en ro sammen med eldre kvinner. Jeg har lyst til å utforske den tiltrekningen, i stedet for å fortsette å date innenfor det samme aldersspennet av gammel vane.
Det jeg lurer på, er hvor mye økonomien min vil bety. Jeg har penger til å klare meg selv, egen bolig og bil. Jeg ser ikke etter noen som skal forsørge meg. Samtidig har jeg ikke økonomien på stell for resten av livet, og jeg vil heller ikke gi inntrykk av det.
Ti eller tjue år kan utgjøre en ganske stor forskjell i hvor man befinner seg i livet. Jeg lurer på hvordan en kvinne som var interessert i meg, ville oppleve den forskjellen. Ville det holde at jeg står på egne bein? Eller ville hun ønske seg en partner med en økonomi og livssituasjon som lignet mer på hennes egen?
Jeg kan være ærlig om hva jeg har, og hva jeg ønsker meg. Jeg vet bare ikke hvordan det vil bli møtt.
Så jeg er nysgjerrig på hva eldre kvinner som er åpne for yngre menn, tenker: Hvor mye betyr økonomien hans? Utover at han kan forsørge seg selv, hva ønsker dere at han har på plass i livet, og hvilke andre egenskaper veier tyngre?
