Jeg er 30 og hadde chattet med to fyrer på nettet. Jeg kom godt overens med begge og hadde gjerne møtt begge to. Så prøvde jeg å avtale en date med hver av dem på samme dag. Jeg hadde ikke sett for meg at kalenderen min skulle bli et så stort samtaleemne.
Den første fyren og jeg så på uka som kom. Jeg kunne tre dager, og han kunne de to andre. Jeg foreslo å prøve en annen uke. Han spurte om jeg kunne den siste av de to dagene han hadde ledig. Jeg sa at jeg ikke kunne. Så foreslo han et annet klokkeslett på nøyaktig samme dag. Jeg sjekket meldingen jeg hadde sendt. Der sto det fremdeles at jeg ikke kunne den dagen.
Den andre fyren kunne bare på ettermiddagen på hverdager. Jeg kunne på kvelder og i helgene. Jeg sa at det så vanskelig ut å finne et tidspunkt. Han spurte hvor jeg bodde. Jeg spurte hva det hadde med saken å gjøre, og han spurte om jeg kunne en ettermiddag i uka. Jeg sa at jeg ikke kunne.
Så spurte han hvor jeg jobbet. Jeg spurte hvorfor det var relevant, og han foreslo lunsj på en hverdag. Det kunne jeg heller ikke. Nå ventet jeg nesten på at han skulle spørre når jeg pleide å gå ut til parkeringsplassen.
Det hender jo at en uke er full. Hvis en av dem hadde foreslått neste uke, hadde jeg gjerne sjekket. Det som satte meg ut, var hvor fort «jeg kan ikke» ble til en ny runde med spørsmål om de samme tidene. Da dagen var over, hadde jeg takket nei til den samme dagen to ganger og til to varianter av å møtes i arbeidstida. Er det vanlig å fortsette å spørre sånn, eller var det bare jeg som fikk begge samtalene på én og samme dag?
