Jeg er en mann på 25 som vurderer ekteskap gjennom en arrangert prosess. Kvinnen jeg vurderer å gifte meg med, sier at hun bare ser meg som en venn. Samtidig vil hun at jeg skal vente til kjærligheten utvikler seg.
Jeg prøver å forstå hva det betyr for oss. Jeg vet hva hun føler nå. Det er fremtiden som er usikker. Følelsene kan vokse etter hvert som vi blir bedre kjent, men ingen av oss kan si når det vil skje, eller om det skjer i det hele tatt.
Jeg vil ikke avskrive muligheten bare fordi hun ikke er forelsket ennå. Samtidig er det vanskelig å vurdere ekteskap med noen som ser på meg som en venn. Hva er det egentlig jeg venter på? At vi skal få mer tid sammen? En forandring hun tror kan komme? Eller noe hun bare håper vil dukke opp etter hvert?
Hun har vært tydelig på hvor hun står, og det vil jeg ta på alvor. Men jeg må også finne ut om jeg er komfortabel med å bli værende i denne uvissheten.
Bør jeg gi oss tid til å bli noe mer, eller trekke meg nå, mens vi begge vet hva vi faktisk har?
