Hun godtok forespørselen min om å stå som kjærester på Facebook. Da jeg åpnet profilen hennes, sto det der: i et forhold med meg. Navnet mitt, på profilen hennes. Akkurat som forventet.
Så så jeg på den samme profilen fra kontoen til en venn av henne. Der sto det ingenting om at vi var sammen.
Jeg kunne se forholdet vårt. Vennen hennes kunne ikke. Det var egentlig alt jeg visste, men tankene mine kom seg fort langt videre.
Det hadde virket så enkelt. Jeg sendte forespørselen, hun godtok, og da navnet mitt dukket opp, tenkte jeg at det var i orden. Nå lurte jeg på om det som så offentlig ut for meg, hadde et mye mindre publikum enn jeg trodde.
Jeg visste ikke hvorfor profilene så forskjellige ut. Det kunne være en personverninnstilling, men jeg ante ikke hvilken, eller om hun hadde valgt den med vilje. Likevel hang jeg meg opp i én ubehagelig mulighet: Hun kunne la meg se at vi var sammen, mens andre ikke så noe forhold i det hele tatt.
Det traff hardere enn jeg hadde ventet. Jeg begynte å tenke på å eksplodere og gjøre det slutt, selv om jeg fortsatt ikke hadde fått noen forklaring.
Vi hadde ikke engang snakket om det. Jeg satt bare med profilen hennes, navnet mitt synlig fra én konto og borte fra en annen. Og allerede da tenkte jeg på å gå.
