For to uker siden ringte kjæresten min rundt tre om natten og vekket meg. Det var noe hun ikke klarte å slutte å tenke på. Hun måtte fortelle meg alt, sa hun. Da samtalen var over, hadde jeg gjort det slutt.
Før vi ble et par, datet vi i omtrent tre uker. Vi snakket sammen tre–fire timer om dagen, møttes ofte og delte det som føltes som hver minste detalj. Jeg trodde vi tydelig var på vei mot å bare treffe hverandre, men vi hadde ikke avtalt det ennå.
I de ukene tilbrakte hun også tid med en mannlig kollega. De dro på IKEA, spiste lunsj, utvekslet gaver og møttes etter jobb. Han viste tydelig interesse. Blant annet spurte han om de ville ha datet dersom de ikke jobbet sammen.
De fortsatte å møtes etter at vi ble kjærester. Da han var borte fra jobb, la hun en lapp med et smilefjes på pulten hans. De spiste middag og var i en bokhandel, der han kjøpte enda en gave til henne. Hun fortalte også at han hadde tatt henne under haken i en heis, tilsynelatende for å prøve seg. Ifølge henne gikk han før hun rakk å reagere.
Senere sendte han en melding om at det var tomt i hjertet hans fordi hun ikke var på jobb. Da svarte hun at de bare var kolleger, og at han ikke burde si sånt. Hun satte altså en grense der. Men før den nattlige telefonsamtalen visste jeg ingenting om dette.
Hun hadde også løyet direkte én gang. Da vi var på IKEA sammen, spurte jeg tilfeldig når hun sist hadde vært der. Hun sa hun hadde dratt alene. Etter hvert fikk jeg vite at hun hadde vært der med ham.
Det var også en annen ting. Omtrent en måned inn i forholdet fortalte hun at en mann hun hadde presentert som en venn, var en hun hadde ligget med tre år tidligere. De hadde planlagt å ta en drink, men det ble aldri noe av. Senere fjernet hun ham fra sosiale medier, slik hun hadde tilbudt seg. Fortiden hennes var ikke problemet mitt. Det var at forklaringen kom så sent.
På telefonen sa hun at hun ikke hadde villet få meg til å overtenke. Hun syntes kontakten med kollegaen var normal, og siden han snakket om andre dater, hadde hun trodd at interessen hans var borte.
Jeg skjønte ikke hvordan så mye kunne være utelatt når vi snakket så mye sammen. Jeg følte at jeg ikke kunne stole på henne, og avsluttet forholdet. To uker senere lurer jeg fortsatt: Var det rimelig å gjøre det slutt den natten, eller reagerte jeg for fort?
