Jeg er nysgjerrig på de første datene som slutter uten noen gnist. Du kjenner ingen romantisk tiltrekning der og da, og har ingen tydelig følelse av at du vil noe mer med denne personen. Hvis du likevel sier ja til en ny date, kan det faktisk endre seg?
Jeg vil særlig gjerne høre fra menn som har opplevd det. Har du møtt noen uten å kjenne en romantisk forbindelse, men likevel hatt lyst til å treffes igjen? Hva fikk deg til å gi det en sjanse til?
Det jeg lurer mest på, er hva som skjedde videre. Kom tiltrekningen litt etter litt etter hvert som dere ble kjent? Ble dere følelsesmessig knyttet til hverandre først, før den romantiske kjemien kom? Eller bekreftet mer tid sammen bare det første inntrykket?
Jeg kan godt se for meg alle disse mulighetene. Men jeg vil gjerne høre hvordan det faktisk kjentes for noen som har vært i det. Var det et bestemt øyeblikk da du merket at følelsene hadde endret seg, eller skjønte du det først når du så tilbake?
Jeg er spesielt nysgjerrig på dere som fikk et godt forhold med noen dere ikke kjente noen tiltrekning til i starten. Hvordan husker dere den første daten nå? Var det noe der som dere ennå ikke hadde oppfattet, eller vokste forbindelsen fram fordi dere fortsatte å møtes?
Og hvis du ga det flere forsøk uten at kjemien noen gang kom, vil jeg gjerne høre om det også.
Da du gikk fra den første daten uten å kjenne noen gnist, hva gjorde at du ville på en til, og var du glad for at du dro?
