Jeg er 31 år, og jeg liker å ha en mykere, fyldigere kropp. Akkurat den delen er lett å si. Når jeg skal forklare lysten som hører med, begynner jeg straks å lete etter penere ord.
For flere år siden oppdaget jeg feedism på Tumblr. Plutselig fantes det et navn på noe som tiltrakk meg, og andre som skjønte hva jeg mente. Jeg kom stadig tilbake til det, men lenge holdt jeg meg litt på avstand. Jeg lot meg aldri helt utforske interessen.
Innimellom prøvde jeg å få magen midlertidig oppblåst med vann eller brus. Det var noe jeg gjorde av og til, helt for meg selv. Det siste året har jeg derimot lagt på meg såpass at det synes. Nå kan andre se forandringen, selv om de ikke vet hva den betyr for meg.
Noen har kommentert det. I all hemmelighet liker jeg at de legger merke til det. Det er en egen glede i at noen påpeker en forandring jeg selv er fornøyd med, mens jeg holder reaksjonen for meg selv. De vet at jeg har blitt større. De vet ikke at jeg liker å kjenne meg mykere, eller at jeg kan gå og tenke på kommentaren deres etterpå.
Å nyte dette alene er mye enklere enn samtalen jeg ser for meg med en partner. Jeg vil kunne si at jeg liker kroppen min sånn. Jeg drømmer også om at en partner stryker meg kjærlig over magen, og at vi begge har lyst og er trygge på det. Bare å skrive det føles sårbart.
Hvordan tar jeg det opp uten å være redd for å høres rar ut? Begynner jeg med hvordan jeg har det med kroppen min? Bruker jeg ordet «fetisj» med én gang? Jeg ser for meg at jeg blir sittende og forklare begrepet før jeg får sagt hva jeg egentlig ønsker å dele.
Gleden og skammen finnes side om side. Det har ikke løst seg bare fordi jeg innrømmer det. Men nå står det i det minste her, i stedet for å gå enda en runde i hodet mitt: Jeg liker den fyldigere kroppen min, og denne lysten er en del av det. Er det flere som skjønner akkurat hva jeg mener?
