Kjæresten min er snill, smart, selvstendig og utrolig støttende. Hun sier unnskyld når hun tar feil, endrer ting og gjør en innsats for oss. Jeg er veldig glad i henne, og jeg legger også mye i forholdet. Nettopp derfor er det så ubehagelig å innrømme tankene jeg går med.
Jeg er 21. Etter det forrige bruddet mitt prøvde jeg Hinge for første gang. Jeg møter ikke så mange kvinner gjennom programvareutvikling eller vennegjengen min, som stort sett består av gutter jeg har kjent siden videregående. På appen fikk jeg oppleve en side av dating jeg ikke hadde vært særlig borti.
Jeg synes ikke selv at jeg er usedvanlig pen, men jeg ser helt grei ut og synes det er lett å snakke med folk. Jeg datet noen kvinner, og med noen ble det også fysisk. Det var spennende å oppdage at folk jeg syntes var attraktive, kunne ha lyst på meg også.
I den perioden møtte jeg kjæresten min. Hun var i utlandet, og jeg var usikker på om jeg var klar for å binde meg. Det var greit for henne, så vi fortsatte å snakke sammen. Da hun kom tilbake og vi møttes, bestemte jeg meg for at jeg ville være sammen med henne.
Nå tar jeg meg stadig i å se på kroppen hennes. Hun har gått mye ned i vekt, men er ikke tynn. Hun har folder på magen og ryggen. Jeg synes hun er nydelig og er tiltrukket av henne, men likevel henger jeg meg opp i disse detaljene. Jo mer jeg tenker på dem, desto oftere legger jeg merke til dem.
Vi har det godt fysisk. Vi liker mye av det samme, hun viser at hun har lyst, og jeg føler meg ønsket. Hun har også sluttet å røyke og drikke for min skyld. Hun prøver å gå ned i vekt, selv om jeg aldri har bedt henne om det. Likevel lurer jeg på om jeg gikk inn i forholdet før jeg var klar.
Noen av sammenligningene er pinlige selv inni mitt eget hode. Vil venner som har slitt mer med dating, ende opp med mer konvensjonelt pene kjærester som elsker dem like høyt? For et par uker siden fortalte en venn at en kvinne jeg tidligere var veldig interessert i, hadde likt meg også. Hun hadde dessuten kommet seg ut av et usunt forhold. Plutselig fikk tvilen min en bestemt person å dreie seg om.
Det har ikke skjedd noe mellom oss. Jeg er sammen med noen jeg bryr meg om, og prøver å forstå følelsene mine uten å såre henne.
Jeg kan ramse opp så mye jeg elsker ved kjæresten min. Jeg klarer bare ikke å forklare hvorfor blikket mitt stadig søker videre.
