Den første meldingen fra mannen jeg dater i går morges, handlet om hvor tungt han hadde det. Jobben og personlige problemer hadde hopet seg opp, og han følte at alt ble for mye. Jeg fikk med en gang lyst til å være der for ham. Samtidig hadde jeg allerede vurdert å avslutte det mellom oss.
Jeg er 25, han er 28, og vi har datet i to måneder. Vi har vært på flere dater, vært intime og hatt god kjemi fra starten. Når vi er sammen, er han varm og kjærlig. Det er mellom møtene jeg blir usikker.
Han har sagt at jobben kommer først akkurat nå, og at han vil bli bedre kjent før vi gjør forholdet offisielt. Jeg har blitt mer knyttet til ham enn han virker til å ha blitt til meg. Derfor holder jeg ofte igjen til han selv tar initiativ til nærhet eller åpner seg. Jeg vet ikke helt hvor mye jeg tør å gi når jeg fortsatt ikke vet hva vi er.
Men i går sa han flere ganger at han savnet meg. Det pleier han ikke å gjøre. Jeg ville gjerne stille opp, selv om jeg var usikker på hva det egentlig innebar mellom oss.
Han bor en time unna. Hjemme hos meg er det strenge regler i den asiatiske familien min, så jeg kunne ikke dra ut tidligere på kvelden. Jeg tilbød å bestille favorittmaten hans gjennom DoorDash. Han takket nei og sa at han ikke følte at han fortjente sånne hyggelige ting, og at han ble sjenert. Senere foreslo jeg å kjøre bort bare for å gi ham en rask klem, men da hadde han lagt seg for å sove litt. Vi fikk det aldri til å passe.
Jeg har spurt hva jeg kan gjøre, sagt at jeg gjerne lytter, og at jeg respekterer det hvis han trenger å være alene. Han sa det kom til å gå bra. Han ville bare forklare hvorfor han kom til å være mindre til stede.
Jeg tror på at han kan ha det vanskelig. Men jeg var følelsesmessig sliten allerede før meldingen kom. Forklaringen hans betyr noe, men spørsmålene om oss er der fortsatt.
Vi skriver fremdeles. Når han sier at han savner meg, vil jeg svare varmt, uten å legge press på ham eller love mer enn jeg orker å gi. Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre med den varmen når jeg fortsatt ikke vet hvor vi står.
