Jeg så noe på nettet om en butikk som hadde handlekurver i forskjellige farger. Visstnok var én av fargene for folk som var single og åpne for å møte noen.
Om butikken faktisk finnes, aner jeg ikke. Kildearbeidet mitt besto i å se det på nettet og tenke at det var en søt idé.
Men jeg liker det. Du kunne tatt en kurv og diskret vist at du gjerne slo av en prat med noen. Ingen kunngjøring nødvendig. Bare en helt vanlig handlekurv med et overraskende aktivt sosialt liv.
Det måtte jo ikke bety at enhver samtale skulle føre til noe. Av og til trenger to mennesker bare å komme til den samme hyllen.
Og på en dårlig dag kunne du valgt den andre fargen. Du kunne fortsatt vært singel. Du kunne fortsatt vært positiv til dating sånn rent prinsipielt. Men akkurat i dag skulle du handle.
Jeg har sansen for et system som gir rom for både romantikk og et sterkt ønske om at folk flytter seg så du får tak i matvarene.
