Kjæresten min ber meg ta med kondomer, sier at hun er kåt eller sier rett ut at hun vil ha sex med meg. Men når jeg kommer på besøk, ender vi ofte med å se film, scrolle på mobilen, lage mat, bake eller legge oss. Etter hvert har jeg sluttet å tro at invitasjonen betyr at vi faktisk kommer til å ha sex.
Vi har vært sammen i ett år. Jeg er 20, og hun er 19. De første to–tre månedene var vi intime nesten hver dag. Så dabbet det raskt av. Nå har vi sex omtrent annenhver måned. Sist var for to måneder siden.
Jeg har mer lyst på sex enn henne. Vi har snakket om det og også kranglet, men samtalene ender som regel med at vi bare har ulik sexlyst. Det har ikke ført til noen konkret løsning. Jeg onanerer rundt fem ganger i uka, men det er ikke det samme.
Før ble jeg gira når hun sa at hun var kåt. Nå regner jeg stort sett ikke med at det blir noe. Når hun ber meg ta med kondomer, lar jeg dem som regel ligge hjemme. Så langt har jeg hatt rett hver gang. Jeg merker også at min egen sexlyst har blitt mindre.
Jeg elsker henne veldig høyt, og uten den kjærligheten tror jeg at jeg hadde gjort det slutt allerede. Samtidig tenker jeg iblant på at hun har hatt sex med tre andre før meg, mens hun er den eneste jeg har ligget med. Jeg er ikke sjalu på dem. Det føles bare urettferdig at hun har fått oppleve andre, mens jeg kanskje aldri får det, og allerede lurer på om sexlivet mitt er over.
Jeg kjenner ikke egentlig på bitterhet. Mest av alt er jeg trist, og invitasjonene hennes får meg ikke lenger til å håpe på at det blir sex.
