Jeg har vært singel i fem år, og ender stadig opp i det samme frustrerende mønsteret. Jeg begynner å date en fyr, vi tar det rolig, og har sex etter fire eller fem dater. Før eller siden blir jeg ghostet.
Det er vanskelig å la være å gå gjennom datene i hodet og lure på hva jeg overså. Jeg synes ikke jeg er dårlig til noe, og sexen virker heller ikke som noen åpenbar forklaring: Han får orgasme, jeg gjør det ikke. Hvis noen burde tenke over innsatsen sin, er det kanskje ikke jeg.
Det jeg skjønner minst, er at disse mennene kan bruke fire eller fem dater på å snakke som om de ønsker seg noe langvarig, før de forsvinner etter at vi har hatt sex. Hvis det eneste de er ute etter, er sex, skjønner jeg ikke hvorfor de ikke heller går for kvinner som gjerne ligger med noen tidligere. Mange av vennene mine gjør det. Den sammenligningen hjelper sikkert ikke, men det er vanskelig å la være.
Etter hvert begynner jeg å tenke det mest personlige: Er det noe frastøtende ved meg naken? Jeg vet at jeg ikke kan lese tankene deres ut fra at de blir borte, men stillheten gjør meg likevel usikker.
