En time etter at jeg kysset henne god natt, kom meldingen. Hun likte meg som person, men kjente ingen romantisk gnist. Vi hadde nettopp vært på en date med mye nærhet. Da vi sa ha det, trodde jeg at hun hadde lyst til å fortsette å treffe meg.
Det var hun som hadde tatt initiativ til det første kysset, allerede på første date. Vi hadde møttes på Hinge. På den andre daten flørtet vi, holdt hender og kom nærmere hverandre. Jeg hadde vært tydelig på at jeg var romantisk interessert. Jeg trodde vi var på vei mot noe mer seriøst. Meldingen hennes viste at hun ikke så det på samme måte.
Jeg er 33. I omtrent tre år har jeg brukt datingapper her i byen. Jeg kommer meg videre fra første date. Avvisningen kommer gjerne etter flere treff, når vi har hatt lyst til å møtes igjen og det har vært både kyssing og annen fysisk nærhet. Så får jeg høre at jeg er en flott fyr, men at kjemien mangler.
Hadde det skjedd én gang, kunne jeg ha tenkt at vi bare ikke passet så godt sammen som jeg håpet. Det er gjentakelsen som gjør det vanskelig. Hver ny avvisning får meg til å tenke på de forrige og lure på om jeg overser noe andre synes er åpenbart. Denne gangen kommer jeg ikke på noe bestemt pinlig øyeblikk som forklarer hva som endret seg. Først var det nærhet og et godnattkyss. Så kom en melding jeg ikke hadde ventet.
Jeg mener ikke at et kyss forplikter noen til et forhold. Hun kan ha hatt lyst til å kysse meg og likevel funnet ut at hun ikke ville fortsette å date meg. Men det å godta det er noe annet enn å vite hvordan jeg skal tolke neste date. Når hun selv tar initiativ til nærhet, er det vanskelig å ikke oppfatte det som romantisk interesse. Kyssene skjedde jo. Kanskje jeg bare legger mer i dem enn hun gjør.
Kanskje nærheten var fin der og da uten at hun kjente den tiltrekningen hun ønsket seg. Kanskje vi brukte ulik tid på å finne ut hva dette kunne bli. Jeg vet ikke, og meldingen hennes gir ikke noe svar på det. Det eneste som er klart, er at hun ikke så for seg at dette skulle bli noe mer. Det skjønner jeg nå. Det er vanskeligere å merke det mens vi faktisk er på date.
Når det samme skjer flere ganger, begynner jeg også å lete etter feil hos meg selv. Jeg lurer på om det er noe med måten jeg dater på, men vet ikke hva jeg i så fall gjør galt. At hun synes jeg er et godt menneske, svarer ikke på det. Jeg setter pris på komplimentet, men forstår fortsatt ikke avvisningen.
Jeg hadde vist at jeg var interessert, og trodde hun hadde gjort det samme. Nå lurer jeg på hvor mye jeg kan stole på min egen vurdering neste gang en kvinne tar hånden min på en date.
