I kveld har jeg avtalt å møte en mann jeg har lyst på. Samtidig er jeg fortsatt sammen med kjæresten jeg nesten gikk fra for noen uker siden. Vi har sagt at vi bare skal røyke sammen. Det høres ganske uskyldig ut, helt til jeg tar med resten: Vi har innrømmet at vi er tiltrukket av hverandre, og i går kveld ble meldingene seksuelle.
Jeg har aldri ligget med denne mannen. Han er 22, akkurat som meg. Kjæresten min er 23, og vi har vært sammen i fire eller fem år, med et brudd underveis. Vi har en lang historie. Mannen jeg skal møte i kveld, har ikke vært en del av den.
For noen uker siden oppdaget jeg at kjæresten min så på porno på Reddit, etter at han hadde løyet til meg om det i månedsvis. Dette har vært et problem mellom oss i flere år. Etter hvert handlet det ikke bare om hva han så på. Det handlet om at han kunne nekte for noe rett opp i ansiktet på meg, mens jeg prøvde å finne ut hva jeg kunne stole på.
I omtrent fire dager trodde jeg at vi kom til å gå fra hverandre. Jeg begynte å se etter et annet sted å bo. Jeg hadde gått fra å tenke på et brudd til å undersøke hvor jeg kunne dra. Hvordan ville livet bli uten å vente på om han holdt det han lovet?
Så begynte jeg å tro på ham igjen. Jeg tenkte at han i det minste ville gjøre et ordentlig forsøk på å forandre seg, og vi fant tilbake til hverandre. Jeg håper fortsatt at han mener det. Derfor er det vanskelig å innrømme at jeg vil ha en annen. Jeg har ikke bestemt meg for at forholdet er over.
Det er heller ikke første gang han har brutt tilliten min. Da vi hadde vært sammen i to år, dro han utenlands for å studere og var utro. Vi slo opp og ble sammen igjen et år senere. Når jeg lurer på om han endelig kommer til å forandre seg, er det altså mer enn de siste løgnene jeg tenker på.
Jeg har blitt fristet av andre menn før, men jeg trodde aldri at jeg faktisk kom til å være utro. Nå har vi innrømmet at vi er tiltrukket av hverandre, meldingene er sendt, og vi har avtalt å møtes. Selv om vi kaller det å røyke sammen, vet jeg at det kan ende med sex.
Jeg vet ikke om jeg prøver å komme meg ut av forholdet jeg nesten avsluttet, om jeg reagerer på løgnene, eller om jeg rett og slett har lyst på akkurat denne mannen. At jeg vil ha ham, forteller meg ikke hva jeg skal gjøre med kjæresten min. Og selv om jeg har blitt såret, har jeg ikke gjort det slutt.
For noen uker siden så jeg etter et annet sted å bo. Nå har jeg en avtale med denne mannen i kveld, mens en del av meg fortsatt tror at kjæresten min kan forandre seg.
