Jeg er 23, kjæresten min er 25, og vi har vært sammen i omtrent ett år. Fram til nylig hadde vi det veldig fint. Jeg hadde ingen store innvendinger mot forholdet, og han hadde ikke gjort noe som skulle få meg til å se annerledes på ham.
Så fikk han problemer i familien, og i tre uker hadde vi svært lite kontakt. Da hverdagen endelig var tilbake, trodde jeg at vi bare skulle fortsette der vi slapp. I stedet var det som om en bryter ble slått på i meg.
Nå irriterer nesten alt han gjør meg. Han puster for tungt. Han drikker vann for høyt. Ting jeg aldri har brydd meg om før, får meg plutselig til å ville ha litt avstand.
Det rareste er at jeg ikke merket noen gradvis endring. Vi hadde ikke en stor krangel, og det var ikke ett bestemt øyeblikk da følelsene mine snudde. Så vidt jeg kan se, er han den samme kjæresten som før de tre ukene. Likevel gikk jeg tilsynelatende over natta fra å være helt fornøyd til å bli provosert av lyden av vannflaska hans.
Jeg aner fortsatt ikke hvorfor det skjedde. Jeg vet bare at vi hadde nesten ikke snakket sammen på tre uker, så ble hverdagen normal igjen – og nå tåler jeg ikke lyden av at han drikker vann.
