Noen kaffedater gjør det lett å vite hva neste steg blir. Enten har vi kjemi, eller så har vi det helt tydelig ikke. Så finnes det en mellomkategori: hyggelig prat, ingen særlig gnist, men en følelse av at jeg godt kunne møtt henne igjen. Kaffen er drukket. Resultatet er foreløpig uklart.
Jeg har vært på flere sånne dater gjennom apper. Som regel er jeg åpen for å møtes igjen hvis hun har lyst. Hvis hun også er sånn passe interessert, synes jeg det er helt greit å la det bli med den ene gangen. En hyggelig kaffe trenger ikke å bli en fast avtale.
Min erfaring er at kvinner ofte forventer at jeg tar initiativ til de fleste stegene. Derfor sender jeg iblant en ganske nøytral melding etterpå og takker for møtet. Bare en liten anerkjennelse av at vi har brukt tid sammen, uten å late som cappuccinoen forandret livet mitt.
Noen ganger svarer hun ved å fjerne matchen. Jeg skjønner hva det betyr i praksis. Hun vil ikke fortsette, og appen har en knapp som ordner papirarbeidet. Da slipper jeg i hvert fall å lure på om jeg skal foreslå en ny date.
Likevel føles det litt brått. Vi har møttes ansikt til ansikt og hatt en hyggelig samtale, og så forsvinner kontakten uten et ha det. Jeg forventer ingen forklaring, og slett ingen utførlig vurdering av innsatsen min over kaffekoppen. En kort melding om at det var hyggelig å møtes, men at hun ikke ønsker å treffes igjen, ville føltes mer omtenksomt.
En del av meg tenker at slike små høfligheter gjør datingapper litt mer levelige. Selv om det ikke blir noe, kan begge sitte igjen med en grei følelse etter å ha prøvd. Når kontakten bare forsvinner midt i en utveksling, kan det kjennes som om noen legger på røret, selv om hensikten bare var å gjøre det enkelt.
Men kanskje jeg legger for mye i en knapp. Hvis daten var lunken og meldingen min like nøytral, er det kanskje et fullgodt svar å fjerne matchen. Er en høflig avslutning rimelig å håpe på, eller ber jeg egentlig om noen avsluttende ord etter et møte ingen av oss vil følge opp?
